Maksimal prestasjonsangst

Debut om depresjoner, om å ha en bestevenn, og om en mislykket Europareise.

Saken oppdateres.

Dette er en velskrevet og interessant skildring av ungdomsliv i samtiden. Fra generasjonen som kan få til det de vil, men som ikke vet hva de vil. Reisen går gjennom russetid i Oslo, familier i stadier av misére, mislykkede studier, kassajobb på Rimi, meningsløs sex, den unevnelige sykdommen, og den store dannelsesreisen, dårlige hoteller, bohemliv og selvskading i Paris, homse-jetsettliv i London, galskap og utroskap i New York, og endog snøstorm på fjellet i Valdres.

Den apatisk retningsløse jegpersonen Rebekka sliter med å velge. «Jeg vet jeg har alle disse mulighetene. Jeg vet jeg kan bli advokat eller direktør, jeg kan, gud hjelpe meg, bli statsminister, om jeg vil og har flaks [...] Jeg er så lei meg, jeg beklager, men jeg kaster det bort, alt sammen». Hun flyter mellom alle mulighetene, skuffet over seg selv. Som en kontrast står bestevennen Alex, med kunstnerdrømmer, med rolig trygghet i sine valg og sin homofili, etter hvert også med en krasjlanding i livet.

Handlingen foregår fra russevåren til januar halvannet år senere. I tillegg tenker Rebekka tilbake på tenårenes venninner, gutter og alt som formet henne. Skrivestilen er gjennomført reflekterende. Rebekka analyserer seg selv, hvordan hun forholder seg til andre, og hvordan hun fremstår sammen med andre.

Forfatteren er født i 1982, og dette er en typisk debutroman som oser av statements og tanker om sin generasjon, om samtiden og om selvforståelse. Boka utgis i Gyldendals program for «ungdomsbøker/voksenbøker», hvor målgruppen er eldre ungdom, ca. 15-25 år.

Dette er en historie om uro, sorg og smerte. Likevel er det pussig nok også en hyllest til livet og erfaringene. Det handler om gleden over å ha en bestevenn, og etter hvert også om gleden over å kunne føle dypt og ekte.

På forsiden nå