Under pari

En velregulert tilværelse blir omkalfatret av begivenheter som lar den private historie gripe inn i den allmenne. Dessverre langt under nivået forfatteren holder på sitt beste

Saken oppdateres.

Bror Hagemann ga for to år siden ut en tett, mørk historie der ikke én setning var overflødig. «Hvit natt» grep rett inn i debatten om narko, og er stadig en bok jeg refererer til.

I år gir han ut «Eyla». Den vil være vesentlig, den vil si noe viktig om begjær, skyld, om ansvaret vi som lever i en beskyttet norsk tilværelse har for enkeltskjebner i diktaturstater bare en flyreise unna. Dessverre forsvinner ansatsene til det som kunne vært verdt å lytte til i endeløse sekvenser av prat.

Barnelege Audun Eik, på vei mot middagshøyden, er på ferie med familien i Danmark. Her treffer han en kvinne som utøver en sterk erotisk dragning på ham. At hun kan ha vikarierende motiv for å legge agnet sitt ut for nettopp ham, reflekterer han over altfor seint. Til gjengjeld er romanen stinn av andre refleksjoner, ingen av dem går utenpå dem de fleste av oss gjør seg i dusjen, ved frokostbordet, på vei til jobben, eller mens vi rydder i garasjen. De er heller ikke mer stringent formulert.

På forsiden nå