Tenker for komplisert

Voldsomme begivenheter står i kø og skygger litt for mye for sårheten som ligger i bunn for denne oppvekstromanen.

Saken oppdateres.

Eeg er mangesidig, teknomusikeren i Subgud vek i sin tid plassen for ungdomsbokforfatteren. I de siste årene har Eeg gjort seg mest bemerket for filmmanus, ikke minst «Hawaii Oslo» og «De usynlige», som har première denne uken.

Mange har ventet på hans gjennombrudd som «voksen»-forfatter. Det kommer nok heller ikke her, i det som betegnes som hans andre roman for voksne. Også her er det hudløs ungdom som står i sentrum.

Åstedet er de glade 80-tall i hjertet av 80-tallsbyen Tønsberg. Jeg-personen er i voldsom brytning, og hageselskap i skjørtene til mamma i starten av boka avløses av dulgte møter i skogen med hasjselgende kamerater i slutten.

Men det er ikke alt. Hans elskede mamma, hele byens dansende kjæledegge, er rammet av brystkreft. Faren, byens elskede friidrettstrener, flykter fra livets nye realiteter - og også fra sin egen totalagerende regningsbunke. Hovedpersonen selv, enebarnet Bror, har ikke lite å stri med heller - med forelskelsen i nabojenta Marita, hennes maniske predikantstefar og mystiske forsvinning bare blant noen av ingrediensene.

Harald Rosenløw Eeg er alltid lesbar, og der er alltid en underliggende sårhet, for ikke si smerte, i det han skriver.

I «Løp hare løp» skjer det mye. Ingen grunn til å klage Eeg inn for manglende action, død og brunst. Det er heller ikke manglende realisme i historien han formidler, men trangen til å legge inn så mange elementer og så mange forskjellige skjebner i historien om Bror og hans familie, ødelegger mye for av nærværet og fordypningen.

For all del: det er ikke mangel på enkeltscener i boka som kaller på gråt, ikke på scener som kaller på latter heller. Eeg har alt inne, det er mer det å rasjonalisere mer med virkemidlene, slik at en som leser ikke stivner i siste sving.

På forsiden nå