Hærverk

Besettende og krevende om en ulykkelig kvinnes selvødeleggende ferd, fra barn til moden.

Saken oppdateres.

Det er nesten ikke til å unngå å tenke på danske Tom Kristensens klassiske roman «Hærverk» fra 1930, om det selvdestruktive mennesket som velger å frigjøre seg fra sin velordnete, borgerlige tilværelse blant annet gjennom alkoholen, etter endt lesning av Hjorths mektige roman av året.

Suget mot rennesteinen og friheten i resignasjonen er fellesnevnere i de to romanene, men Hjorth velger å forklare hovedpersonens tragedie gjennom barndommens og oppvekstens ulykkelige atmosfære. For Hulda Kråkefjær vokser opp i et hjem med en hysterisk og selvopptatt mor, en rik, streng og fraværende far, og fire yngre søsken som hun aldri skal få noe godt forhold til.

Slik renner også assosiasjonene om en annen stor norsk forfatter inn gjennom døren; Torborg Nedraas sine fantastiske romaner om unge Herdis («Musikk fra en blå brønn», «Trylleglasset»), som også ble et offer for voksen egoisme og uforstand.

Ambivalensen til moren, den mørke og uhellsvangre stemningen, fornedrelsen som utløser masochistiske trekk - ja, der tangerer Hjorth Nedraas. Men romanen står godt på egne ben, selv om hovedpersonens gange etter hvert skal bli temmelig ustø. Før det; Hulda studerer i Trondheim og treffer den ytre sett kjekke og perfekte, men akk så konvensjonelle NTH-studenten Peter Putenschon.

Dette er faktisk bokens mest lyse og morsomme partier; hvordan Hjorth beskriver Huldas falske og lumske maskerade for å bli like fullendt og verdig, med angsten for å bli avslørt hamrende som spikerslag i sjelen. De gifter seg og får to barn, mens Huldas introverte vandalisme kjører i et parallellspor med utdannelse i filosofi og et utsvevende natteliv. Møtene med tilfeldige menn som hun ligger med, én hun forelsker seg i, reisene, bakrusen og artiklene - Hjorth har gjort det før, men aldri så mørkt og heftig som nå. Romanens suggererende og kortpustede språk kler stoffet utmerket, men den litterære dissekeringen av en kvinnes innerste liv burde kanskje fått en varselstrekant på coveret, vel og merke hvis du ikke tåler hjerteblod.

 
På forsiden nå