Regi og spilleregler

Vår tid speiles i tykk, tankevekkende bok om realityserie for og med barn.

Saken oppdateres.

Max (12) er nyhetsnerd og blir med i det nye realityshowet «Barneregjeringen», som tas opp på en øy i Oslofjorden. Kort fortalt er dette en historie om at realitysjangeren favoriserer klovneri og medietekke, mens den er ødeleggende for alvor, samvittighet og oppriktig engasjement. Men det er mer med boka, ikke minst en modningshistorie.

Foruten Max er det 19 andre barn på øya, en voksen betjening, den skjulte game-masteren Esmeralda, som kommuniserer vis sms-er med latinske sitat, og i utkanten lurer konseptets utvikler, Bob Håp. Barnegruppa består av flere ulike typer (den matglade, muslimen, idealisten, den aggressive, de lekende osv.). Hovedrollene har motpolene Max og Boris. Boris skifter stadig stil, han er bajas, megler, enig med alle, uberegnelig, sentimental, populistisk publikumsfrier, ulykkelig forelsket homse, stormannsgal, showmann. Alt sammen er god tv, inntil et visst punkt som Boris deretter overskrider med god margin.

Den tredje hovedpersonen er Bob Håp, programskaperen, som på én gang er idealist, fornuftig, behersker mediene, er utopist, utagerende, gal og til slutt umulig. Forfatteren viser en ambivalent sympati for Bob, sannsigeren, som har stilt seg utenfor.

Utvetydig sympati ligger hos den reflekterte, sannhetssøkende Max, som vi følger innenfra. Max har vokst opp i et ordnet hjem, og forholder seg rasjonelt og saklig til nyheter, politikk og samfunnsansvar. I møte med Boris og Bob, som begge veksler mellom å være larger than life og smaller than life, får Max et introduksjonskurs til den virkelige verden, med dens krumspring, bakdører og skiftende spilleregler.

Melli avliver en gang for alle troen på barn som godt-gjørende idealmennesker. Boka gir også assosiasjoner til Sindre Mekjans «Fille i eventyrland», Tungoddens «Statsministeren», kollektivromaner, absurd teater og ikke minst til mange bøker om pubertet og oppvåkning. De politiske utfordringene i vår egen tid er et bakteppe til historien; både fortelleren og barna selv er opptatt av hva som skjer med verden, og hva vi kan gjøre med det.

Melli byr på 605 sider, hvor både forfatter og hovedperson innrømmer at det er flere synsvinkler som kunne vært valgt, og at det er mange mulige versjoner av hva som er sant og usant. Dette synliggjør at filmmediet består av regi og klipping, og minner oss om at også forfattere regisserer og klipper. Det er stort tenkt og storartet gjennomført, og ikke minst har Melli gjennomgående valgt en interessant og sjangerriktig fortellerposisjon og fortellerstemme, som veksler mellom å synes og å skjule seg.

Jeg leser mange norske barne- og ungdomsbøker. Få av dem har den samme ambisiøsiteten som Melli. Han viser oss verdens utfordringer, han viser oss mediespillet, han følger oss inn i mennesketypene og dypt inn i Max' tanker og utvikling. Dette er en god og viktig bok som modne, analytisk anlagte barn vil ha stor glede av.

På forsiden nå