En slik person har vi aldri møtt  før

Enda en usedvanlig roman om en usedvanlig person skrevet av den sørafrikanske forfatteren André Brink.

Saken oppdateres.

Han har bidratt til vår forståelse av det sørafrikanske samfunnet både i samtid og fortid gjennom romanene sine, Andre Brink, og han har skapt mange spesielle karakterer. En så spesiell person som Cupido Cockroach, som er hovedperson i «Kneleren», som nå er oversatt til norsk, tror jeg likevel ikke vi har møtt før.

Brink sier at selv om boken, slik den framstår, er fiksjon, bygger hovedlinjene på en sann historie. Det er historien om hottentotten som blir misjonær. I den historien finnes også mange andre historier, om tro og overtro, om sagn, om kolonister og misjonærer.

Men altså, først og fremst om Cupido, som tidlig lærer at kneleren, et lite grønt insekt, er symbolet på noe guddommelig. Symbolet fra hedensk tro følger denne sterkt troende personen, som selv må knele så mange ganger både for Gud og i livet, også når han blir kristen.

For Cupido tror på det han opplever, enten det er den hedenske guden som hjelper ham å nedfelle løver, eller senere når han blir en kristen og det er Gud som gir han tegn på hva han skal gjøre.

Hans fødsel er omgitt med myter, om at han ikke ble født av sin mor på vanlig vis. Enten var hun jomfru eller hun gikk svanger flere år. Han var født svak og det miraklet at han overlevde la grunnlaget til en tro hos ham, og på han. Mytene om ham og styrken han viste gjorde at han overlevde mot alle odds både fysisk og sosialt. Han bor i en enkel hytte sammen med sin mor, som er livegen på en gård. Fra henne lærer han historier om sin bakgrunn som hottentott, før hun forsvinner. Gjennom gode evner hjelper han gårdeieren og oppnår en tillit som hjelper han framover. Og slik fortsetter det. Han kommer seg videre med å hjelpe en kramkar, slår seg ned i en liten by som håndverker og gifter seg med såpekokeren Anna fordi det slår gnister mellom dem.

Han slåss, drikker og forfører kvinner samtidig som han lærer å lese og ender med å bli døpt og å bli den første «hottentott-misjonær» i en øde provins, hvor han etter hvert blir glemt av dem som sendte han dit.

En biografisk oppsummering blir imidlertid for banal for å gjengi essensen i denne romanen. Her er realisme og poetiske bilder om hverandre. Her er tro og overtro flettet inn i analyse av hvordan kolonistene, som skiftet i Kapp-provinsen på 1700-tallet, utøvde sin makt. Her er historien om misjonærenes rolle, makt og avmakt.

Det er en historie om og fra en viktig periode i Sør-Afrikas tidlige historie, men det er det at den fremstilles gjennom fiksjonen om den historiske personen Cupido Cockroach som skaper mangfoldet, gjør den like fargesprakende som den sørafrikanske naturen. Jeg liker egentlig ikke å oppsummere så banalt, men denne gangen finner jeg ikke noe bedre. Les denne boka!

På forsiden nå