Fornemmelsen av fortid

Den leseverdige trilogien om utvandreren Hans Olsson fra Romsdalen på 1600-tallet er i havn.

Saken oppdateres.

John Hollens historiske romanprosjekt har vært realistisk og full av opplysninger om tids- og stedsangivelser, klær og spisevaner (ikke minst drikkevaner!), kommunikasjonsform og klasseskiller.

Gjenskapelsen av en fortid som sikkert eier sannferdigheter, men helt sikker er vi vel ikke? Det hadde likevel vært interessant å vite hvilke kilder Hollen har hatt som fundamentering i sin diktning. Den historiske romanen er jo et snedig blandingsprodukt; den krever en faktisk historiekunnskap for å gjengi epoken med logikk og fornuft, men samtidig skal den formidle stemninger og intriger av emosjonell og psykologisk art, for å gjøres mer lesevennlig. Og det har jo Hollen gjennom sin helt i tre bøker, Hans Olsson, langt på vei klart.

Etter at Hans etablerte seg som kjøpmann i Amsterdam med trelast som handelsvare, og etter en heftig og farlig romanse med den rike kompanjongen Vissers kone, Cornelia, seiler han over havet i 1660 til Ny Amsterdam (senere New York) for å bygge skip, dyrke tobakk og fødevarer. Som solid borger av byen vinner han aktelse, selv om han velger å leve med en sort kvinne. En rekke tegneserieaktige, Illustrerte Klassikere-aktige hendelser skjer i en actionform som blir en smule forutsigbar; grusomme indianeroverfall og farlige bjørner, pirater med kanoner, de gode og de onde.

Gjennom hele romanen har religionen en betydelig funksjon; den calvinistiske guvernøren har nedlagt forbud mot at Hans og hans lutherske venner kan forsamles.

Hollen er alltid best når han griper rett inn i tidens moral- og kulturkonflikter, da oppleves heller ikke distansen på 350 år som noe paradoksalt, i Hans Olssons vel moderniserte verden av tanker og følelser.

På forsiden nå