Havet og kjærligheten

Velskrevet, men apatisk roman om livskriser, forventninger og ensomhet.

Saken oppdateres.

Kvalvaag har mottatt flere priser for sine ungdomsbøker. Dette er hennes første roman for voksne, der vi møter ekteparet Siv og Harald og deres to sønner, på ferie i Danmark med nære venner. Romanen utspiller seg fra søndag til lørdag. I løpet av denne tiden, forelsker Harald seg i Lillian. Siv legger merke til dette, nesten før Harald selv oppdager det.

Siv er til stede, men fraværende. Hun følger familiens rutiner, leker med barna og fester med vennene. Samtidig er det et juv mellom henne og de andre. Hun er ensom i solskinnet og fellesskapet. «Frå utkikkspunktet sitt på klitten ser ho at nokre grå skyer er på veg innover havet. Ho snur seg, ser at Maria står på terrassen og vinkar til henne med det kvite tørkleet i håret. Siv vinkar tilbake. På plenen speler Harald og Lillian badminton igjen. Dei har rytmen no. Ein kan sjå at dei har spelt saman før».

Siv har også møtt en ny mann. K. De har hatt et forhold, men det er satt på vent, det er for mange involverte. De skal møtes igjen i august. Nå er det den siste uken i juli. Siv føler seg okkupert av K, hun tenker på ham hele tiden, hun ser ham overalt. Siv føler sorg over tapet av to elskere, både mannen hun lever sammen med og den mannen hun lengter etter. Hun lever i dette mellomrommet, uten fundament og ro. Angsten, sulten og søvnløsheten lar henne aldri hvile. Hun har gradvis mistet forbindelsen til seg selv og menneskene rundt henne.

«Skagerrak» er lettlest, men samtidig seig og langsom, som feriedagene ved havet. Den formidler et urolig og anspent forhold mellom Siv og Harald, men mest handler det om Sivs dilemma. Hvorfor klarer hun ikke leve sammen med de andre? Hvorfor klarer hun ikke leve med seg selv? Siv resignerer, hun blir nesten et barn igjen. Dette er en sikker, konsentrert og sulten roman, men jeg blir raskt mettet. Og søvnig. Det jeg ønsker aller mest akkurat nå, er å slumre på en veranda ved «Skagerrak».

På forsiden nå