Visuelt og auditivt

Prosalyrisk debut med presise observasjoner og fortellertalent.

Saken oppdateres.

Denne teksten befinner seg i grensene mellom ulike sjangere. På ett nivå er den en roman, med punktvise nedslag i barndommen og tenårene til jeg-fortelleren. På et annet nivå er teksten prosalyriske meditasjoner over farger og lyd, minner fra oppveksten. Dette er med andre ord en tekst som vanskelig lar seg sjangerbestemme. Den er bygd opp av relativt korte avsnitt, som er satt sammen etter tema og stemninger. «Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd» er en historie som fortelles, men med poesiens dvelende og innadvendte karakter.

Hjemås skriver om tid og om minner. Tida har satt avtrykk i minnet til jeg-fortelleren i form av lyder og farger. Disse inntrykkene manes tilbake, og leseren får ta del i jegets melankolske nåtid og tapte fortid. «Eg prøver å sjå for meg dei ulike stemmene som fargar, svevande over bordet i røyklette band, ein langsam flotasjon, blanda samen til ein slags audibel akvarell, stadig i forandring».

Tekstene er tett komponert. De ulike tekstene er fraskilt fysisk og innholdsmessig, samtidig flyter de inn i hverandre. De påvirker og farger hverandre, både de som følger, men også de som allerede er lest. Leserens minner veves sammen etter samme prinsipp som bokas arrangement.

«Det er noe med denne situasjonen, tenker eg, som får meg til å føle ein snev av det eg følte da, som barn med utsikt til noe som var for stort og uverkelig gjennom ei beskyttande flate av glas: Mor i den eine handa, ein Turtle-figur klemt hardt i den andre. Orda tenkt fram som ein manisk trylleformel: Eg er ikkje redd, eg er ikkje redd». Det vokser fram en sårbarhet i teksten, som i utdraget ovenfor, som gjør at jeg får et behov for å beskytte det vesle barnet og det eldre jeget som forteller. Teksten åpner opp for en skjult smerte og sorg, som forblir uavsluttet, og som teksten, fargene og lydene dekker og graver ned igjen.

Her viser Hjemås styrke. Han har et spennende blikk og et følsomt språk som evner å fange lengsel og vemod.

 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå