Djevelen går i H&M

Syltynn intrige i lettvint innpakning.

Saken oppdateres.

Maja Sivlestad har tøffe dager på jobben. Som sjefredaktør for damebladet «Face it» skal hun snekre sammen månedens utgave, mens verden raser sammen rundt henne. Først legger hun seg ut med Oslos modell- og motemiljø da hun nekter å godkjenne vinneren av «årets modell». Jenta er kraftig underernært og ikke egnet til å være forbilde for bladets lesere. Så går bladets kristenkonservative markedssjef inn for å sensurere en artikkel om kvinners kjønnsorgan. Dette kan ikke Maja Sivlestad finne seg i og hun må sette hardt mot hardt. Og hun må ta kampen alene. På hjemmebane har hun eneansvaret for barna mens mannen er ute på salgsturné, og på jobben blir Siv, hennes nærmeste allierte og beste venn, borte. Det viser seg at Siv har blitt utsatt for et grovt overfall, samtidig som politiet mistenker henne for narkotikaomsetning. Spørsmålet er om ikke alt som hender henger sammen, og at det er noen som er ute etter Sivlestad.

Kristin Ma Berg var redaktør for «Det Nye» i 14 år og kjenner det miljøet hun skriver om, fra innsiden. Det skaper forventninger, forventninger som ikke innfris. Det virker ikke som om forfatteren stoler på at kontorpolitikken i de glansede redaksjonene er stoff godt nok for en roman. Inn i det hele putter hun en kriminalintrige som forrykker ethvert snev av realisme i fortellingen. «Face it» er nok ikke ment som et forsøk på stor litteratur, og det er lov. Men til å være en nøkkelroman fra norsk mote- og ukebladmiljø, som forlaget hevder, er boka forunderlig kjedelig. Språket ligger tett opp til ukebladets eget uttrykk, og tonen er nesten litt prektig. Hvis man skal holde seg til temakretsen moteblad, er den frekke, men langt morsommere tonen man finner i både Stephanie Dumonts «Trøbbel» og Grethe Nestors «Happy», begge fra 2002, å foretrekke.

Det hjelper heller ikke på helhetsinntrykket når forlaget ikke har renset opp i manusrusk; navnet på Sivlestads sønn veksler mellom Franz og Felix.



På forsiden nå