Skitne engler

Fremragende, mørk thriller med litterær pondus om en moderne Job som utsettes for rystende hendelser.

Saken oppdateres.

Denne intense og usedvanlig godt fortalte historien om Joseph Vaughan starter i 1939 da han er 12 år. Faren er nylig død og den fiktive småbyen Augusta Falls i Georgia rystes av et bestialsk seksualdrap på ei ung jente. Flere lignende mord skjer i årenes løp i nærheten, og Joseph finner til og med en av de ille tilredte likene. Andre verdenskrig er et blodrødt bakteppe i romanen, ikke minst fordi fremmedfrykten og mordmistanken retter seg mot faren i den tyskinnvandrede familien på nabogården. Kameratene og Joseph danner under ed Vokterne, for å beskytte små piker, noe som skal vise seg å bli langt alvorligere enn vanlige guttestreker. Josephs mor, som sitter inne med opplysninger som indikerer viten rundt mordene, blir langsomt gal. Gutten selv hjemsøkes av tragiske opplevelser, ikke minst da han som ung mann opplever å miste den gravide kona si. Joseph har litterære ambisjoner og flytter til New York for å skrive romaner. Her opplever han nok en tragedie, og som en hardt prøvet Job (som mistet alt og alle sine kjære) påkaller han rasende sin Gud og spør hvorfor han er blitt rammet slik. Energien fra vreden bruker han til å forske videre i barnedrapssakene, som han med suksess utgir en roman om. Men mordene fortsetter, også etter at de finner tyskeren Kruger hengt.

Forfatteren har skrevet en kompleks rammesprenger og en tidsrøver av rang. En mørk dødsblues, men med et vitalt og vitaminrikt språk som går langt utenpå det meste som skrives i den altfor utgivelseshyppige sjangeren. Engelskmannen Ellory har gitt de to fremste nålevende, amerikanske krim noir-forfatterne, James Ellroy og George Pelecanos, helt klart en kamp om oppmerksomheten. Boken har mye lekker metaforbruk, som for eksempel som tittelen antyder; dalende fjær av engler som varsler død. Plottet og rammen er sterk som muren på Dora og finurligheten i historien ligger akkurat passe skjult, slik god kunst skal. Slutten er en gresk tragedie verdig. Og setningene kan både være dyppet i honning og syre, hør bare her: «Under kilometervis av skjørt var det kilometervis med kjøtt, og under det igjen var det kraftige knokler, knokler hogd ut av gamle trær, spikret sammen for å vare, kanskje solide nok til å bære henne over i det hinsidige.» Oversetteren har gitt denne glimrende romanen oppkvikkende forutsetninger for alle norske spenningsmisbrukere.



På forsiden nå