Iskald terror

Sønderrivende lesning om terrorbalanse mellom to søstre.

Saken oppdateres.

«Svimlende muligheter, ingen frykt» handler om to søstre i 50-årene. Den ene, fortelleren, er invalid. Hun er delvis lam fra livet og ned, og er totalt avhengig av søsterens hjelp for å kunne klare seg. De bor sammen, og det har de gjort siden foreldrene gikk bort. Vår forteller trenger hjelp til alt.

Søsteren, Ragna, må vaske henne, hjelpe henne med å spise og drikke. Ragna vekkes om natten av smerteskrik, og hun steller henne så godt hun kan. Men medlidenheten og tålmodigheten har forsvunnet for lenge siden. En enslig mann, Johan, flytter inn i nabohuset. Han og Ragna blir raskt et par, og vår forteller begynner, kanskje med rette, å frykte at hun blir plassert på pleiehjem. Det allerede vanskelige forholdet mellom søstrene forverres.

«Svimlende muligheter, ingen frykt» er en roman om nettopp det motsatte, om et voldsomt truende avhengighets forhold mellom to søstre. Her er ingen muligheter, og frykten er svimlende. Og frykten tar mange former. Men hvor pålitelig er fortelleren? Teksten blir fortalt gjennom hennes synsvinkel, så virkeligheten vokser fram fra hennes følelser og behov. Vi får kun tilgang til forholdet mellom søstrene gjennom den enes fortelling og fortolkninger. Hun lever seg inn i søsteren, prøver å forstå hennes reaksjoner og handlinger. «Kan det være at jeg, gjennom år med overdrevent omsorgsbehov, har plyndret henne for muligheten til å tenke, skape et levende, indre liv? Kan det være at jeg, den forkrøplede, har skapt en forkrøplet; et stumt og tomt vesen?» Hvor god er fortellerens innlevelsesevne og dømmekraft? Kanskje hun ikke ser Ragna, men kun seg selv?

Dette er en roman om kjærlighet og hat, om avhengighet, manipulasjon og makt. Og når du tror det ikke kan bli mer skittent, mer illeluktende, vondere, mer ondskapsfullt, kaldere og mer skremmende: så er det akkurat det det blir.

Gøhril Gabrielsen viser en imponerende vilje til å gå inn i og fortelle denne historien. Hun skriver med en intensitet og kraft som gjør at «Svimlende muligheter, ingen frykt» er som slått inn i kroppen min. Dette er sønderrivende lesning, en grufull historie. Men Gabrielsens overblikk og fortellertekniske grep utfordrer leseren. Kan vi stole på vår forteller? Gir hun oss det riktige bildet? Hvem er det som truer og manipulerer hvem?

 
På forsiden nå