En leseopplevelse

20 år etter utgivelsen stiller den fortsatt de fleste andre thrillere i skammekroken.

Saken oppdateres.

Grepet er så overlegent at det er rart ingen tenkte på det før Kerr ga ut sin debutroman i 1989, nemlig å bruke de stilistiske grep i den banebrytende hardkokte krim skapt av Hammet og Chandler - men flytte åstedet fra Los Angeles til 30-tallets Berlin.

For finnes det noe mer «noir» enn glamorøse og dekadente Berlin i gryende nazirus, med Holocaust og Hitlers propaganda-OL blant de viktigste kulisser?

I «Marsfioler» skildres et samfunn der alle overvåker hverandre og de fleste har begynt å danse etter nazipartiets pipe. Men ikke vår helt, privatdetektiv Bernie Günther - en rettskaffen hardhaus som tar for seg av livets goder, men som aldri ville ha solgt sin sjel til verken djevelen eller Göring.

Handlingen i «Marsfioler» har utgangspunkt i et dobbeltmord, men blir utrolig komplisert og mangefasettert etter hvert. Kerr lager et fabelaktig bilde av Berlin OL-sommeren 1936, samtidig som han lar sin detektivhelt komme i nærkontakt med de virkelige store politiske gutta i denne perioden.

Undertegnede hadde lest den glimrende «Kodenavn Wittgenstein», men så mistet troa på Kerr etter en lite oppsiktsvekkende science fiction-roman som var neste bok ut på norsk.

Så fint å ha en godtepose som dette til gode! Og å vite at en fortsatt har de to siste i Berlin noir-trilogien til gode!

På forsiden nå