Menn som hater kvinner

Høsten er ikke helt den samme uten en krim fra Faldbakken, og nok en gang leverer han fin vare, selv om intrigen blir i overkant spenstig.

Saken oppdateres.

Etter at Faldbakken ga seg krimsjangeren i vold har han holdt et relativt jevnt og høyt nivå, med en, etter undertegnedes oppfatning, liten nedtur med fjorårets «Tyvene». Med overbetjent Jonfinn Valmann har Faldbakken skapt en av norsk krimlitteraturs mest levende og markante skikkelser; sindig, skarp, ikke uten humor og samboende på andre året med kollegaen, Anita Hegg. I «Senskade» finner et blomsterbud en kvinne, Karin Riis, drept og ille tilredt i gangen i huset hennes. To personer peker seg naturlig ut som mistenkte, eksmannen og hennes nåværende elsker, begge med motiv, men tilsynelatende også med alibi.

Når Valmann begynner etterforskningen står han overfor en historie der saken kanskje ikke er så enkel som det sjalusidrapet det ser ut til å være. Blant annet har Riis en forhistorie som ikke er så pyntelig som den ser ut til å være ved første øyekast, og politiet finner også at grov kvinnemishandling og religiøst vanvidd kan være viktige spor å følge. Forfatteren introduserer oss også for en ny betjent ved Hamar-politiet, Ulf Erik Engh fra Trondheim, han er fargerik, barteprydet, en løs kanon på dekk, og her har Faldbakken, ikke uten humor, riktig gasset seg i de fleste trøndermyter.

Selve intrigen er snedig nok utpønsket, men den blir i overkant fantasifull, som leser følger jeg Faldbakken et stykke på vei, men har problemer med å finne alle aspekter helt ut troverdige. Og for den trenede krimleser er det heller ikke altfor vanskelig å se mønsteret bak det hele, forfatteren legger ut litt for tydelige spor. Rent litterært er det som alltid upåklagelig håndverk, og hvem kan som Faldbakken skildre nyansene i samlivet mellom mann og kvinne? Se bare hvordan han med noen tilsynelatende enkle grep beskriver møtet mellom Valmann og Hegg etter at de har vært fra hverandre noen dager: «Det var et øyeblikk da avstanden skapt etter tre dagers fravær slukte forventningene som hadde bygget seg opp, og resulterte i et følelsesmessig tomrom hvor alle detaljer sto fram med ubarmhjertig klarhet. Forholdet deres var stabilt nok, men for ferskt til at de hadde rukket å etablere samlivets trygge rutiner. Derfor måtte de sitte og lete etter signaler og tegn i hverandres ansikter, selv etter bare noen dagers adskillelse».

Den dagen Faldbakken lykkes fullt ut med å skape en spennende, troverdig intrige, sammenholdt med sine skriveferdigheter, er det knapt den krimforfatter her hjemme som vil være i stand til å hamle opp med ham. Inntil videre nøyer vi oss med å konstatere at han har skrevet nok en solid krim.

På forsiden nå