Tåreperse

Romantisk og sentimentalt tåredrama, som ikke vekker så mye ettertanke.

Saken oppdateres.

Kusinene Nora og Alicia vokser opp sammen, nesten som søstre på femtitallets Cuba. Så rives landet i stykker av revolusjonen, og alle framtidsutsiktene blir snudd opp ned. Det blir aldri noe av de demokratiske valgene Castro lovet, og Noras familie flykter til USA. De unnslipper sulten og den daglige hjernevasken, men Nora slutter aldri å savne paradisøya hun kommer fra og kusinen Alicia. Nora tilpasser seg livet i sitt nye hjemland, men en del av henne har aldri forlatt Cuba, og som voksen kvinne skjønner hun at hun må reise tilbake til hjemlandet. Gjennom ungdomsårene har hun brevvekslet med Alicia, men på grunn av sensuren er det mye de to ikke har fått fortalt hverandre. Møtet med kusinen og det nye Cuba blir et vendepunkt for Nora.





Beretningen har en sterkt estetisk slagside, alt det som tilhører den tapte verdenen er vakkert, sanselig og fargerikt. I skildringen av personene tangerer forfatteren kioskromanens enkle agenda når skjønnhet i seg selv blir uttrykk for gode egenskaper. Men det Samartin mangler i originalitet tar hun igjen i det solide håndverket. Hun vet hvordan en fortelling skal bygges opp og når vi kommer til fortellingens svært forutsigbare crescendo, pipler tårene fram som på bestilling, også hos den litt kyniske leseren.

«Drømmehjerte» er forfatterens debutbok, men hun er allerede godt kjent for det norske publikummet med «Senor Peregrino». Samartin har blitt sammenlignet både med Isabel Allende og Khaled Hosseini, forfatteren av «Drageløperen».





Mye vann skal renne i havet før man slutter å måle kvinnelige forfattere med latinamerikansk bakgrunn med Allende, foreløpig er det en målestokk hvor Samartin faller igjennom. Da kler hun bedre å bli sammenlignet med Hosseini. Begge har erfart å flykte fra sitt hjemland som barn, og begge forteller historier om livet som flyktning. Ved et sammentreff ligner også forløpet av hendelser i de to respektive forfatternes bøker, «Drømmehjerte» og «Drageløperen», hverandre.

Så for lesere som ikke fikk nok av «Drageløperen» vil «Drømmehjerte» garantert falle i smak.

På forsiden nå