Rett vest

Med store ord og blytunge setninger over prærien i Amerikas ungdomstid.

Saken oppdateres.

Det andre bindet i Toril Brekkes romantrilogi om den norske utvandringen til Amerika starter i 1843 og avsluttes med slaget ved Gettysburg, tjue år senere. Da har vi i mellomtiden fulgt en gruppe pionerer på vei vestover, gjennom ødemark og indianerterritorier, gjennom små og større bosetninger, i ferd med å vokse til byer.

Flere av byene er som tatt ut av Deadwood, men der skaperne av tv-serien har anstrengt seg for, og lyktes med, å gi karakterene egenart og et avansert språk, er de som befolker «Gullrush» bemerkelsesverdig ensartet. De blir vanskelig å gripe som personer. En av grunnene kan være at, selv om romanen er på omfattende fire hundre sider, er fremstillingen ganske så summarisk: «Det var mennesker fra Sogn og fra Moster, fra Hvalerøyene og fra Vardø; fra hele Norge kom de, i et sig som bare varte». Og når en av hovedpersonene blir gravid igjen, da blir det «andre barnet en pike. Og det tredje». Slik øker familien til hele fem, uten at verken vinter eller vår passerer.

En annen grunn til at «Gullrush» yter ganske anselig motstand, er at forfatteren inntar en læreraktig avstand til historien hun forteller. Hun har valgt den allvitende pedagogens rolle, noe som fører til at vi ikke bare ser figurene utenfra, men på lang avstand. Så når det stundet til 17. mai, da «ble (det) feiret til gagns. Enkelte ble både fulle og bråkete», men jeg som leser merker verken rus eller bakrus.

En tredje er språket. Toril Brekke har kledd historien i et svært patosfylt målføre, og av grunner bare forlagsredaktøren kan svare på, har den sluppet ut med en opphopning av lange, tunge setninger der brorparten av ordene slutter på -heten: «Et dårlig menneske måtte han være, var Hølje kommet til, som om varmen og vennligheten Håvard alltid hadde vist dem, måtte være falsk. Unggutten tok oppbraktheten og fortvilelsen sin ut over huggestabben. . .» Ellers i forrådet av heten-ord finner vi trangheten, kjøligheten, fornøydheten, klarheten, anspentheten, sørgmodigheten, ulykkelighet, fjernhet, og naturligvis ensomheten, men det er jo et greit ord.

På forsiden nå