I seneste laget

Haugland har levd et eventyrlig liv - som tungtvannssabotør, agent i nærkamp med Gestapo og telegrafist på Kon-Tiki. Men er ikke det meste allerede fortalt?

Saken oppdateres.

For to år siden anmeldte undertegnede Svein Sæthers bok «Spion i Hitlers rike», om den unge tysklandsstudenten Sverre Bergh, som var agent for den norske etterretningsorganisasjonen XU tett på nazistenes laboratorier i Penemünde. «Nye historier fra krigen dukker fortsatt frem», skrev jeg da.

Det er det ikke mulig å gjenta denne gangen. Knut Haugland (91), som også bygde opp det fantastiske Kon-Tiki Museet, har ikke villet fortelle før nå. Men det har sin pris å vente så lenge. Både tungtvannsaksjonene og Kon-Tiki er allerede behandlet i bøker, talløse artikler og til overmål som spillefilm/dokumentarfilmer.

Det er hederlig og bra fortalt, vi får nye detaljer, men alt i alt blir det for mye «Déjà vu». Mest spennende og «ny» er kanskje den detaljerte skildringen av hvordan agent/radiotelegrafist Haugland klarte å rømme fra Kvinneklinikken ved å skyte fire Gestapo-menn.

Etter hvert er det vel sådd mye historisk tvil om tungtvannssabotasjene - tross de store menneskelige kostnader - egentlig satt punktum for Hitlers atomplaner. Også her begikk Hitler en stor tabbe. Han var jo ikke nevneverdig interessert - og når han ble det - var det for sent.

På forsiden nå