Kald spenning

Den i utgangspunktet kanskje minst engasjerende roman fra norsk krims fremste veteran ender som den reneste blodpøl.

Saken oppdateres.

Noen mener detektivhelten Varg Veum er i ferd med å bli ødelagt av den pågående filmserien.

Det kan hevdes Staalesen selv bidrar litt også, få av hans siste bøker har bydd på optimal oppbygd spenning.

Om filmene er vel moderne i formen, er bøkene vel gammeldagse. Fortsatt insisterer Staalesen på å skrive historiene med nåtid midt på 90-tallet, med sterke elementer av mimring til egen storhetstid på 70- og 80-tallet.

Så også her. De aktuelle forbrytelser skjer på 90-tallet, mens de har bakgrunn i noe som skjedde et tiår eller to tidligere.

En prostituert jente er forsvunnet, hennes bror er borte fra fengsel, og etterforskningen til Veum begynner å sirkle rundt deres oppvekstmiljø, i tillegg til det nåtidige hallikmiljø.

Det starter tregt, og trege er ting lenge. Men krimreven fornekter seg ikke. Dette ender slett ikke opp som noen frøkenkrim. Her ruller hoder og de som ikke dør, de står bak de uhyrligste forbrytelser - vær trygg på at ikke en eneste som er nevnt i boka unnlater å være en del av opprullingen til slutt.

En skjønner fort at seksuelle overgrep danner et dystert bakteppe rundt denne historien fra det Bergen som var. Kombinasjonen samfunnsengasjement og rå underholdning er av og til komplisert og her får ikke Staalesen skrudd det helt godt sammen.  

Tregt: Gunnar Staalesen har skrevet, sin i utgangspunktet, minst engasjerende roman. Foto: SCANPIX

På forsiden nå