Galskap i system

Liten roman om stort tema, konsentrert, velkomponert og med stor innsikt i de menneskelige avgrunner.

Saken oppdateres.

At arbeid frigjør er noe alle vet, ikke minst overlevende fra Det tredje rikets deportasjonsleire, og når debutant Jan Roar Leikvoll lar en av hovedpersonene innledningsvis i debutromanen ytre det samme budskapet, da vet vi omtrent hvor vi er.

Handlingen er, leser vi på omslaget, lagt til en «arbeidsleir. I eit rått og brutalt kvardagsliv». Ingen beskrivelse av handlingen i denne boken kunne vært mer feilaktig. Forfatteren bringer leseren inn i en konsentrasjonsleirvirkelighet, så fjernt fra hverdagslivet som det vel er mulig å komme. Fortelleren deler brakke med Hans og disse to er håndlangere for oppsynsmenn, som igjen står i tjeneste for et fascistisk regime der mennesker sorteres bort etter hvert som de ikke er arbeidsføre lenger. I det ytre, altså helt som Bergen Belsen.

Leikvoll unngår likevel behendig å referere til allerede kjente fascistiske regimer eller tenkningen slike bygger sin ideologi på. I stedet oppleves en slik leir gjennom sansene til en flittig arbeidsmaur, en som har gitt avkall på retten til å tenke selv, og som (noe ambivalens til tross) finner en høyere mening å tjene en vilje større enn seg selv. Samtidig er dennes lengsel etter kjærlighet fortellingens drivkraft, en kjærlighetslengsel, som drevet av de umenneskelige omgivelsene, gis et umenneskelig uttrykk.

Forfatteren av «Eit vintereventyr» røper stor innsikt i hvordan den menneskelige natur smidig tilpasser seg en slavetilværelse. Fortellingen er holdt i et finstemt nynorsk som, i tråd med hovedpersonens evige kamp for å overleve, til tider nærmer seg det tragisk høystemte.

På forsiden nå