Håkon Bleken - Et portrett:

En europeer på Byåsen

Et fantastisk kunstnerportrett, ført i pennen av kompetente penner, illustrert av høvdingen personlig i norsk kunst.

Saken oppdateres.

Håkon Blekens glødende engasjerte bidrag til en samfunnsdebatt har til tider fått undertegnede til å glemme at han også er en glimrende maler. Den enestående panoramautsikten som med denne boken åpnes mot hans livsverk er imidlertid en kraftig påminnelse om at Bleken ikke bare er en glimrende maler i norsk sammenheng, men i europeisk. Samtidig er boken en påminnelse om, og en dokumentasjon på, at det ikke bare er i avisspaltene han lar sitt aldri hvilende engasjement komme til uttrykk, men også i kunsten.

 

Stein Slettebak Wangen
har hyret inn tungtveiende penner til å belyse ulike sider ved livsverket. Selv åpner han boken med en samtale der intervjuobjektet i sjelden grad senker skuldrene og slipper leseren inn i sine mest personlige gjemmer. Når dette leses er kunstnerens vonde barndom «allemannseie». Likevel er bokens pris verdt denne samtalen alene. Bleken er usedvanlig åpen og Wangen leder behendig samtalen mot dyp der Bleken virkelig utfolder sitt intellekt. Derfor er hans tanker omkring estetikk, kunst, kolleger, lærere og ikke, minst andre kunstnere, kanskje mer interessant enn glimtet inn i Blekens privatliv. Vel så mye som dette intervjuet leverer en livsskildring, leverer det en estetikk og program for et livsprosjekt.

 

Men Wangen har ikke vært alene. Med seg til denne trekilos praktboken i svært format, har han en rekke kompetente kunsthistorikere, kritikere, kuratorer, billedkunstnere. Blant dem Tone Hansen. Kunnskapsrikt og med stor formidlingskraft går hun inn i hans kulltegninger, og på en sinnrik måte knyttes dette opp mot hans virke som skribent og kunstteoretiker. Slik søker hun informasjon om verket ved å se på forholdet mellom tekst og tegning. Hun berører refseren Bleken, men ser ham i lys av den mindre påaktede humoristen Bleken.

 

Øyvind Storm Bjerke
rekapitulerer i sitt essay hele Blekens kunstnerliv, fra og med hans selvportrett med pensel og lerret (fra 1948) og til og med malerier fra i år, dristige både i koloritt og form. Bjerke gjør seg noen meget interessante observasjoner; blant annet skriver han om oljemaleriet av faren i kisten («Uten tittel, I» 1978), at «Blekens skildring av dette er like usentimental som om han malte en hvilken som helst gjenstand, og det er dette fraværet av sterke følelser i bildet som gjør det utholdelig og til og med gripende».

 

Gunnar Danbolt har
en innforlivet gjennomgang av Blekens etter hvert omfattende kirkekunst. Han gjør et interessant nummer av at kunstnerens eget fravær av kristentro blir et moment i bildene som kirkegjengerens mottakelse av bildene nødvendigvis må gå i dialog med.

 

Tommy Olssons uttalte oppgave er å forholde seg til «de senere arbeidene». Dette kunne vært en oppgave å sole seg i, men Olsson er så ung til sinns, så han soler seg helst i seg selv. Derfor innlemmes vi i hans egen bohemtilværelse og noe anstrengende rabulisme (i enda yngre år bodde han på Svartlamon, og gjett bak hvilken vegg). Men straks han toner sin egen tilstedeværelse i teksten ned, bare et par hakk, ser vi at han har flotte ting å melde, han med. Særlig satte jeg pris på en begeistret gjennomgang av et av Blekens stadig tilbakevendende motiv: Nemlig Ishockeyspilleren og dennes forhold til damer. I all sin absurditet er disse bildene, som har fulgt Bleken i en mannsalder nå, ganske betagende, og Tommy Olsson gjør sitt til å bringe tilskueren nærmere inn på dette motivet.

 

Der Tommy Olsson er privat i sin tilnærming til jubilanten, er Jan Brockman akademisk og ytterst saklig. Med hyppige referanser til Hegel og Walter Benjamin går han inn i en religiøs motivkrets og belyser eksistensielle problemer knyttet til, for eksempel bibelske symboler.

 

Skal noe - tekstmessig - savnes i denne boken, må det være samarbeidet med Håkon Gullvåg. I norsk sammenheng representerte de to, og deres aksjoner på Svartlamon noe helt spesielt. Samarbeidet tok slutt, som vi vet, men en så omfattende bok som dette burde behandlet også dette.

 

Men tekst eller ikke, først og fremst er dette Håkon Blekens egen bok. Sjelden så vi en rausere og mer gjennomillustrert kunstbok. I forhold til hva undertegnede har hatt gleden å se av originalbildene, er også fargegjengivelsen i denne utgaven førsteklasses. Blekens kunst finnes i mange bøker, både egne hans og i antologier, men her er endelig en oversikt som savner sin like.

 
 
På forsiden nå