Prest mellom frontene

En til dels intens, men litt utflytende fortelling om presten som under krigen havnet mellom to fronter. Men ble han drept eller begikk han selvmord?

Saken oppdateres.

Reidulf Wormdal vokste opp som en kvikk og intelligent gutt på en middels stor gård på Fannrem. Med tiden ble han idrettsmann av nasjonalt format. Premiesamlingen hans fins fortsatt i klubbhuset til Orkdal Idrettslag.

«Ein uvanleg sympatisk mann», skrev rektor Asbjørn Øverås da Wormdal etter ett år som hjelpelærer sluttet ved landsgymnaset på Follo for å flytte til fast lærerjobb i Narvik. Der var han medlem av det samme NS-lag som den senere landssvikdømte oberst Konrad Sundlo.

For det fins et par underlige avgjørelser i Wormdals fortid uten at heller ikke Ulateig klarer å belegge dem med gode forklaringer. For det første valgte den gladlynte orkdalingen å studere teologi ved Ole Hallesbys pietistiske presteskole, Menighetsfakultetet, uten etterpå å søke noe kall. For det andre meldte han seg inn i Nasjonal Samling - sannsynligvis var idretten og ønsket om å lede unge menn en slags inngang, mener forfatteren

Under kampene i Narvik i 1940 meldte han seg på norsk side, var løytnant og frivillig feltprest. Men da Vidkun Quisling oppfordret norsk ungdom til å melde seg for Waffen-SS, sa han fra at nå var det slutt. Om han i bokstavelig forstand meldte seg ut, står uklart, men høyst dokumentert synes det å være at mot slutten av krigen, da Wormdal var sokneprest på Sørlandet, arbeidet han for motstandbevegelsen med bl. a. transport av våpen og som våpeninstruktør.

Han fikk sitt prestekall - trolig fordi noen i den nye nazistiske kirkeledelsen kjente igjen navnet fra hans NS-tid - og ga

ham kallet - «utenfor tur». Det ble med hat og aggresjon brukt mot soknepresten i Holum av biskopen i Agder. Det sammenfalt med at Wormdal og hans kone, som til overmål hadde vært gift tidligere, la seg ut med det sterkt pietistiske bedehus- og vekkelsesmiljø på de kanter. Da freden kom, var han blant 104 navn på kirkeledelsens saneringsliste.

Sankthansaften 1945 ble han funnet død på ei myr noen kilometer fra prestegården. Men begikk han selvmord eller ble han likvidert? Og hvis det første var tilfelle, hvorfor ble revolveren da funnet 22 meter fra den avdøde? Han ble heller ikke obdusert. Dødsfallet er fortsatt et mysterium, også i Ulateigs versjon, men tvilen er ikke blitt mindre etter dette.

Ikke bare geografisk, men også på andre vis har Jesu liv visse likhetstrekk med Per Hanssons storselger fra 60-tallet - «Det største spillet». Men Ulateig behandler temaene mye bredere - om landsgymnasene, om holdningskampen i kirken, om pietismen på Sørlandet, osv. Det er spennende, men det hender han mister fokus på selve hovedhistorien.

Ulateig gjør to feil i samme setning når han skriver om den historiske hendelsen utenfor Nidarosdomen 1. april 1941. For det første skjedde det i 1942, og for det andre var biskop Arne Fjellbus tale ingen episode, men intet mindre enn starten på kirkens holdningskamp.

Dessuten litt synd at Ulateig skriver Tam bs og Tham bshavnbanen.



På forsiden nå