En fremmed truer luftforsvaret

Morsom og overraskende vri på integrering.

Saken oppdateres.

Eriksen har skrevet en spennende og morsom mix av en sår ensomhetshistorie, sprø integrerings-forviklings-komikk og original spionaction.

Jeg-fortelleren Adrian på 11 bor i Bodø. Han er en ensom og veslevoksen gutt, og en upålitelig forteller, og kan slik minne om Jim fra Pitbullterje-bøkene. En dag finner han en forfrossen afghansk utseende gutt i skogen, og tar ham med hjem. Så følger en lang rekke forviklinger med å holde ham skjult for foreldrene og oldefaren, å forklare sine krumspring for klassekameratene og å hanskes med sine egne overraskende fordommer mot innvandrere, muslimer og terrorister, som han med raus naivitet blander sammen. Etter hvert må de også rømme fra både politiet og forsvaret.

Det er noen logiske snarveier i Alis adferd, men det er til å leve med. Slutten, med utenomjordiske aktører, var en liten overraskelse, mildt sagt. Men det er for så vidt logisk gjennomført, og forfatterens poeng blir enda tydeligere, enhver fremmed kan bli en venn. Han har også lykkes fint med å fremstille intimiteten i de ulike vennskapene som vokser frem.

På forsiden nå