Fra de kalde kyster

Sammensatt kriminalroman fra Svalbard, som ikke når de store høyder.

Saken oppdateres.

I sin andre kriminalroman har Monica Kristensen ikke beveget seg bort fra Svalbard, som også var åsted for debutboka «Hollendergraven». I denne fortellingen er det en liten jente som forsvinner fra barnehagen i Longyearbyen. Ingen skjønner hvor det kan ha blitt av henne. Jentas far; gruveingeniør, friluftsmann og drukkenbolt, er heller ikke å finne. Men det er uklart om det er han som har tatt henne med seg, eller om noen andre holder barnet fanget. Det er fortsatt vinter, mørketiden gjør letingen vanskelig, og sysselmannens kontor må be om politiforsterkning fra fastlandet.

Mange nordmenn får stjerner i øynene når det blir snakk om Svalbard, denne naturstridige bosetningen i sivilisasjonens utkant, en siste skanse av urørt villmark.

I Kristensens beretning spiller de snøkledde fjellene og den strenge polarnatten en underordnet rolle. Her er det hverdagslivet i kullgruvene og i Longyearbyen som står i sentrum. Trangt er det gruvegangene, og trangt er det mellom husene og selv de mest private forhold er godt synlig for alle som vil se.

Bokas best skildrede karakter er byens selvutnevnte primus motor, Trulte Hansen. Et godhjertet utyske vi uten problemer kan se for oss. Flere av de andre personene i boka har ikke samme forklaringskraft. Vi får bare sett dem utenfra, uten redskap til å kunne forstå eller sympatisere med dem.

Intrigen er komplisert og satt sammen på kløktig vis. Forfatteren styrer unna dødpunktene, og fortsetter å spinne inn nye element helt til siste slutt. Som krimroman havner «Kullunge» midt på treet. Det er godt håndverk som ligger bak, men det ujevnt framstilte persongalleriet klarer ikke å løfte historien.



 
På forsiden nå