Sprudlende og leken

Kortroman fra en av landets mest spennende unge forfattere.

Saken oppdateres.

De to unge jentene Tommine og Pola reiser fra hjemplassen på Smøla for å jobbe og studere i Bergen. Tommine er henrykt over å få Pola som venninne. De har ikke vært nære venner før, Pola har vært en lokalkjendis og populær som bare det. Sammen går de i gang med å erobre verden og livet i regnbyen.

Karlsvik har et herlig språk, og det er til tider en fest å lese. I motsetning til den tradisjonelle plagede tonen som ofte er å finne i norske «flytte hjemmefra-bøker», er «Pola» nysgjerrig og lys. Det handler om reportasjene til Tommine, om karrièren videre framover og ikke så mye om å være usikker og å mislykkes/lykkes på kjønnsmarkedet.

Kapitlene er en forunderlig samling tekster om Tommines ulike framstøt som journalist for Bergens Tidende.

Mange av erfaringene boka baserer seg på ligger sannsynligvis nært opp til forfatterens egen biografi, men hun er befriende lite selvopptatt. Her er en forfatter som virker som hun skriver av skapertrang og ikke av terapeutiske årsaker. Hun frir ikke til et bredt publikum, men fordi hun har noe som er så genuint hennes eget, virker tekstene lette og tilgjengelige. Det finnes et åndelig slektskap til musikeren Bjørk her, og det er vel ikke helt tilfeldig at Karlsvik siterer en av hennes tekster i boka.

Mette Karlsvik fikk Tarjei Vesaas' debutantpris i 2005, «Pola» er hennes tredje bok.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå