Tankevekkende om ansvar og begjær

Prebens svulmende forvandling kontrasteres med en nøktern realisme.

Saken oppdateres.

Preben Z. Møllers skjønnlitterære debut handler om Preben, en

skribent i begynnelsen av 50-årene. Han blomstrer av. Livet har

blitt forutsigbart. Alle opplevelser har blitt bearbeidet og

analysert nesten før de har passert sanseapparatet hans. Han vet

hva som kommer, han lar seg ikke overraske. Han føler han har

forstått de grunnleggende mekanismene i livet, og all adferd og

alle følelser har for ham blitt smålige og bevisstløse.

På golfferie til Thailand finner han så forundringen igjen i den

unge kvinnen Pom. En prostituert, en jente som søker lykken blant

vestlige menn på ferie. Preben tror selvsagt han skjønner, i all

sin kynisme, hvordan transaksjonene mellom penger og seksualitet,

følelser og underholdning, fungerer. Men han faller dypt for den

vesle Pom. «Jeg står her og gråter fordi jeg ikke vet hva jeg kan

gjøre for å få henne til å forstå dette. Hvor mye bedre enn meg

hun er. Hvor uskyldig og ren hun er. Hva jeg ville gjort for

henne». Kynismen blir erstattet med en annen form for

forvrengning: Hodeløs, forundret kjærlighet. Til en kvinne med en

egen agenda. Stakkars Preben. Han søker negasjonen av sin

virkelighet for å intensivere sine følelser, men i det uvirkelige

finner han en betydning som gjør verden enda mer meningsløs.

Prebens svulmende forvandling kontrasteres med en nøktern

realisme. Måten sexindustrien er organisert på og vestlige menns

erfaringer med denne blir fortalt, nesten rapportert, uten

åpenbare moralske dommer eller fordommer. Begynnelsen av Deflora

har Preben som forteller, men utover i teksten blir fortellingen

mer og mer som en transkripsjon av et intervju eller en samtale,

på norsk og på engelsk. Personenes replikker står fysisk adskilte

på siden, uten innskutte fortellerkommentarer, et grep som

forsterker fortellingens nærvær til virkeligheten. Kombinasjonen

av hovedpersonens utviklingshistorie og romanens formelle

komposisjon, gjør Deflora til en interessant og tankevekkende

tekst om ansvar og om begjær.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå