Aldri for sent

En nittiåring debuterer med en spenstig, speisa og satirisk samtidsroman.

Saken oppdateres.

Både Henry Miller og Raymond Chandler var over femti da de debuterte, og Frank McCourt var 67 år da han forundret en hel verden med sin debut, fattigdomserindringen fra Irland, «Angela´s Ashes» («Engelen på det sjuende trinn»). De må likevel finne seg en plass i ungsauskyggen i forhold til Millard Kaufman (f. 1917). Og det har heller ikke blitt en huskerduroman om tiden som fetert manusforfatter i Hollywood for over 50 år siden (to Oscar-nominasjoner).

Kaufman går rett inn i vår samtid, der åpningskapittelet starter i Irak, med hovedpersonen, Judd Breslau, kastet i fengsel. Tilbakeskuende blir vi kjent med denne bråmodne 15-åringen i ferd med å ta doktorgrad i litteratur på en obskur 1700-talls poet, som tok livet av seg som purung. Forviklinger skjer og som ved et tryllslag befinner han seg i et falleferdig hus der eieren har samme navn som denne avdøde poeten. Huset er befolket av ei gjeng ytterst merkelige menn og en svært vakker ung kvinne som Judd faller for og etterhvert inn i: «Hvordan, undret jeg, hadde det onde kommet inn i verden og holdt seg der, når kopuleringen en gang var oppdaget?» Mye og mangt skjer, men det viser seg at de tilsynelatende sullikene i huset har en stor og farlig agenda som involverer produksjon av kjernefysiske våpen i Irak. Og dit går ferden.

Kaufman har skrevet en moderne, galgenhumoristisk fiksjon med krig som bakgrunnsteppe, som kan minne om det Kurt Vonnegut (1922-2007) gjorde med sine burleske satirer på 60- og 70-tallet. En usedvanlig frisk leseopplevelse som språklig holder et høyt nivå, som også oversetterne kan nyte skrytet av.

På forsiden nå