Dyr i gatene

En ikke veldig skremmende endetidsberetning fra Snoop Dogg-generasjonen

Saken oppdateres.

Når det går ville dyr løs i gatene, er helvete løs. En av Salvesens få setninger som ikke er tynget av patos men som likevel har en viss schwung, nemlig denne, «Byen er allerede full av arr, lenge før den har begynt å kjenne smertene», gir leseren en ide om at apokalypsen allerede har vart en stund.

Zookose er en samling fortellinger med felles kronikør og persongalleri og med en så tett innbyrdes tematikk, at den like gjerne lar seg lese som roman.

En meningsløs krig har funnet sted, men referanser til populærkulturelle samtidsfenomener (Snoop Dogg, Jim Jarmush) forteller oss at det kulturelle nederlaget og sivilisasjonens sammenbrudd i kjølvannet av denne krigen ikke ligger frem i tid, men allerede er et faktum.

En del vandrehistorier utgjør restene av de gjenlevende slumboernes felles åndelige arv, uten at forfatteren lykkes helt i å la disse bli parabler over vår egen tid. I det hele tatt mangler Zookose den tyngden og den metning som en endetidsfortelling trenger for å føles vesentlig. Når fortelleren avslutningsvis opptrer som dødsengel, og får seg til å utbryte at «Apokalypser er helvetes greier, og ikke noe å spøke med», da skjønner de fleste at ragnarokk gikk av stabelen i forgårs, men om noen har hatt frysninger så langt, så går det over nå.

«Salvesen er snarere inspirert av utenlandsk samtidslitteratur og -film enn av norsk skjønnlitteratur» heter det i reklamen (som om utenlandsk i seg selv er en kvalitet), men det er vår hjemlige Jens Bjørneboe han har stjålet bokens fineste punchline fra, så helt fremmed fugl er han nå ikke.

På forsiden nå