Nyanser av tvang

Lettlest skildring av et plaget sinn.

Saken oppdateres.

Fortellerstemmen er en ung kvinne som flytter til Oslo sammen med kjæresten sin hvor de skal realisere sine kunsterambisjoner. Hun skal skrive og han skal male. For å overleve må hun finne en jobb, og å ekspedere i en bokhandel virker som en grei inntektskilde. Hun vil få tid til å skrive og utvikle seg som forfatter. I teorien. Så viser det seg at det ikke blir så mye tid til skriving. Hodet hennes er nemlig opptatt med å holde kontroll på det meste i tilværelsen.

Tvangstanker er en mer energisk lidelse enn for eksempel depresjon, observerer hun. Og legger til at hun er tross alt glad for at hun ikke er deprimert. Hun er redd for at kjæresten skal komme til å være utro, hun er redd for at hun har tatt livet av noen som barn og hun er redd for at hun kanskje ikke skal få til skrivingen.

Berstad har et godt grep om det skrivetekniske. Hun har en fin og morsom måte å uttrykke seg på, og har en befriende lite selvhøytidelig tone. Det gjør at denne anmassende angsten som hovedpersonene er fanget i, nesten blir til å holde ut. Men foruten årsakene til angsten hennes og de påfølgende reaksjonene er det lite handling i boka.

Skildring av begivenhetsløst hverdagsliv kan være et godt utgangspunkt for en roman. Når dette blir god litteratur, så skyldes det at forfatteren greier å få det til å handle om noe mer enn det som konkret skjer på boksidene. I «Tvang» blir det litt for lite undertekst å hente for leseren.

På forsiden nå