Ung gutt med tung bør

Særdeles løfterik debut om havet, døden og kjærligheten.

Saken oppdateres.

Det er sommerferie. Johan våkner, går til vinduet og ser en vakker morgen utenfor. Han hører foreldrene snakke med hverandre på kjøkkenet. Så kommer han på det. Hans lille søster er død. Johan og kameraten Iver var ute på fisketur, og kom litt seinere enn avtalt tilbake til kaia. Da ser Johan sin vesle søster ligge på havbunnen. Hun har druknet. Johan føler seg ansvarlig. Hvis de hadde kommet tilbake til avtalt tid, ville ikke dette ha skjedd, føler han.

Johan forteller vart og tålmodig om den unge guttens sorg og skyldfølelse etter søsterens død. Det er ikke Johan selv som forteller, men synsvinkelen og språket ligger svært nær ham. Det er som om fortelleren står like ved ham, og fører ham beskyttende og kjærlig gjennom hans utvikling fra anger og lummer angst, til forløselse og gjenfunnet glede og kontroll. Handlingen i nåtiden og den dagen hans søster omkom løper parallelt. Hva som skjedde ulykkesdagen, og Johans utvikling i nåtiden tvinnes sammen, og flyter til slutt nesten over i hverandre.





Samtidig med sorgen, opplever Johan sitt første barnlige møte med kjærligheten i den ett år eldre Ingrid. Ingrid kommer modig på besøk. Dette møtet er skrevet mesterlig av debutant Sortland. «Mora går sin veg. Han snur seg heilt rundt. Ingrid står utanfor døra og ser inn på rommet. På veggane». Sjenansen, blikkene, ambivalensen, redselen, gleden, forventningene, samspillet mellom Johan og Ingrid blir svært godt skildret. Den nære relasjonen mellom fortelleren og Johan gjør at stemningen på gutterommet, mellom fotballplakater og hemmelige tegneserier, vibrerer.

Johans utviklingsprosess er konstruert etter et klassisk psykoanalytisk mønster. I starten av fortellinga sørger han, tapet er ordløst. Utover i romanen møter han angsten, han møter døden. Etter disse opplevelsene klarer han så å formulere både hva som har skjedd, og hvordan han opplever sin egen rolle i det. Angsten slipper taket. På tross av denne noe klisjéfylte formelen, er Johan en glimrende debutroman. Måten guttens utvikling er skrevet på er så god, at den ikke helt vellykkede komposisjonen blir mindre synlig. Sortland gjør detaljerte observasjoner, og formidler ulike stemninger og stemningsskift på en sikker, men samtidig følsom, måte. Bare dette er god nok grunn til å lese boka. Johans følelser svinger hyppig mellom trygghet og angst, glede og sorg. Gjennom følelsenes raske forandringer, Johans springende tanker, og måten han ser verden rundt seg på, står Sortland fram som en spennende og talentfull forfatter.

På forsiden nå