Stille vann

Krimdebut som er stø i nedslaget.

Saken oppdateres.

«Det er ikke sikkert at den som er paranoid ikke blir forfulgt,» heter det i den Hitchcock-inspirerte forhåndsreklamen fra forlaget. Hovedpersonen i boka, Thale Tellefsen, har en fortid som psykiatrisk pasient. Hun bor alene i rekkehuset sitt på Ski og tar toget inn til Oslo hvor hun jobber som regnskapsfører. Den eneste hun snakker med er psykologen hun treffer ukentlig. For Thale blir vanlige sosiale bånd for brysomme og anstrengende å forholde seg til, og hun foretrekker sitt ensomme liv. En tidlig vintermorgen kommer hun over liket av en fotograf som flyter rundt i Gjersjøen. Alt peker i retning av en fatal ulykke, men i Thales paranoide fantasi kan ikke dødsfallet skyldes noe annet enn mord.

Innen krimlitteraturen hender det ikke så rent sjelden at etterforskerne trekker nokså vidløftige konklusjoner på syltynt grunnlag. Ofte kan begrunnelsene for at hovedpersonen skal begå innbrudd hos skumle personligheter, være vanskelig å forstå for selv den mest velvillige krimentusiast. Derfor er det deilig avveksling med en hovedperson som har en troverdig grunn til å gjøre logiske tjuvkoblinger.

Thale Tellefsen er en sympatisk skikkelse vi gjerne vil det skal gå godt med. Hun er ikke noe stakkarslig offer, men en uvanlig person med store ressurser. Det at vi ikke helt kan stole på henne, gjør henne ikke mindre interessant.

Forfatterparet Kirsten Hove Tveito og Ellen K. Dahl har levert en solid debut med denne romanen. Hove Tveito har bakgrunn som psykolog, og det kommer til utrykk gjennom sjangervalg. I den psykologiske krimmen er det hva som skjuler seg i dypet av menneskesinnet som skaper uhyggen. Uten synlige problemer mestrer forfatterne formatet. Persongalleriet skildres kort og effektivt, og med stødig hånd mates intrigen med passe doser spenning.

På forsiden nå