Fuktig og intimt

Til denne retten passer det best med en øl.

Saken oppdateres.

For å si det som Pondus. Uten sammenligning forøvrig. Noe å drikke er uansett å anbefale til lesningen av denne romanen. Spise bør du kanskje vente med.

Charlotte Roches bestselgende roman foreligger nå på norsk i en god oversettelse av Astrid Nordang. Romanen handler om den 18 år gamle Helen som er innlagt på sykehus på grunn av en mislykket intimbarbering.

Hun tilbringer store deler av tiden i sengen, venter på foreldrene som sjelden kommer, og får god tid til å tenke. Og det er disse tankene vi som lesere får tilgang til. Vi blir kastet rett inn i Helens tanker om kvinnekjønnet. Her er det ikke snakk om kjønnsroller, her handler det om det fysiske kjønnet. Helen synes at kvinner har et for distansert og unaturlig forhold til sitt eget kjønnsorgan. Ifølge Helen er det forskjeller i oppdragelsen av gutter og jenter som fører til det hun opplever som kvinners problemer med eget kjønn og en sykelig form for renslighet.

«Mor la bestandig vekt på musehygienen min, overhodet ingen på penishygienen til broren min. Han kan til og med pisse uten å måtte tørke seg og la resten dryppe nedi buksene».

Vår hovedperson opponerer så mot hygienetyranniet gjennom å gjøre det motsatte av mammas råd. Hun vasker seg ikke, dusjen er et sexleketøy. Hun smører seg inn med sine egne kroppsvæsker, hun spiser sine egne - og andres - avfallsstoffer. Kvalmende og tidvis barnslig provoserende.

Helen er svært opptatt av kjønn og seksualitet. Romanen grenser opp mot det pornografiske, den inneholder lange og detaljerte skildringer av onani og Helens aktiviteter med ulike partnere. Men romanen handler mindre om lyst og seksualitet enn den handler om skader på lukkemuskelen, lagret menstruasjonsblod, smaking på egne kroppsvæsker. Drikking av oppkast.

Jeg fryktet provokasjon var Våtmarksområders siktemål. Men underveis i lesningen, dukker et annet nivå opp. Helens tanker og ideer blir supplert med den oversikten lesningen gir. Vi skjønner mer enn Helen gjør selv. Hennes bevisste kamp for kjønn og mot overdrevet renslighet, får et ubevisst nivå som kontrasterer og forklarer Helens besettelser. Romanen er ikke bare en frigjøringskamp for kvinnekjønnet, uten også en fortelling om en enkelt jentes psykiske skade.

Men dette er verken befriende, tankevekkende eller spennende nok til at dette blir en roman jeg anbefaler. Til andre enn spesielt interesserte.

På forsiden nå