Absolutt brukbart

«Bakmennene» er velskrevet, tidvis engasjerende, men også noe for lang og utflytende.

Saken oppdateres.

Pål Gerhard Olsen kan skrive; hans krimromaner med privatetterforsker Aron Ask i hovedrollen er oftest litterært håndverk godt over gjennomsnittet for sjangeren. Så også denne gangen. Men når det gjelder framdrift og spenningsnivå, skurrer det litt mer.

I «Bakmennene» får Ask et krevende oppdrag i fanget. Den 17-årige jenta Anne Lene Søgård blir meldt savnet og senere funnet drept. Ask møter åleglatte forretningsmenn, ikke alle med helt rent mel i posen, og finner også forbindelser tilbake til borgerkrigen i Libanon på 80-tallet. Olsen gir oss en rekke fine miljøskildringer fra Oslo, for ikke å glemme en gjenforeningsfest blant Asks gamle skolekamerater i Bergen som er av klassisk støpning. Men det hele blir litt for uttværende og med for ujevnt spenningsnivå til at romanen plasserer seg i det øverste sjikt. Nettopp dette er vel en av grunnene til at Olsen aldri har tatt spranget helt opp blant de mestselgende krimforfatterne.

 
 
På forsiden nå