En norsk tsunami

Godt og vidtfavnende om Tafjordulykka for 75 år siden, katastrofen som også skapte pressehistorie.

Saken oppdateres.

Et land som Norge vil alltid være utsatt for leire-, jord- eller fjellskredkatastrofer. Mest truet er folket i de stupbratte vestlandsfjordene. De to Loen-ulykkene i Stryn i 1905 og 1936 kostet alene henholdsvis 61 og 73 mennesker livet da millioner av kubikk stein løsnet og tsunamier flommet hundrevis av meter innover land.

Likevel er det en katastrofe fra to år før den sistnevnte vi kjenner mest av omtale. 40 mennesker omkom under Tafjordulykka natt til 7. april 1934. Men mens katastrofen i 1905 ble «avspist» med en liten notis - «Rædsom ulykke» - i lokalavisa Sunnmørsposten, ble Tafjord den første naturkatastrofen som ble en brennhet mediehendelse i Norge.


De fleste storavisene hadde kjempeoppslag, noen også ekstrautgaver, allerede samme formiddag. I tet lå Aftenposten som bare timer senere sendte et eget fly med journalist og fotograf til katastrofeområdet. Historien om landingen i fjellet, strabasene for å ta seg frem i djupsnøen og hvordan man etterpå fikk sendt en av landets fremste skiløpere over fjell og nut slik at han fikk av gårde den eksponerte filmen med Oslo-toget, er en story i storyen, som det heter i moderne journalistikk - og var noe helt nytt.


Alt dette får Astor Furseth fortalt uten å miste øyekontakt med ofrene som kjempet for livet i vann, mudder og kjempebølger mens hus og hjem, båtnaust og sagbruk ble knust i et vanvittig inferno. Høyeste bølgehøyde ble målt til 64 meter.

Av de 23 som døde i Tafjord, ble bare åtte funnet. To av 17 omkomne ble gjenfunnet i Fjørå. 2000 mennesker møtte frem under begravelsen, og her får vi tro at medieomtalen har spilt en viktig rolle.

Av litteraturlisten går det frem at Furseth også tidligere har skrevet både om Tafjord og andre store skredulykker. Han er utdannet geolog og diskuterer grundig faren for lignende hendelser i dag og hvordan man forsøker å komme naturen i forkjøpet, for å si det enkelt.


Han påpeker også hvor lite historikere har interessert seg for slike katastrofer som Gauldalsraset i 1345 der 500 mennesker omkom og Verdalsraset i 1893 der 116 satte livet til, og hvor lite man har brydd seg om de psykiske etterreaksjonene hos dem som ble rammet.

Men mest imponerende er kanskje likevel alle gamle fotografier, alle presseoppslag og den massen av andre relevante illustrasjoner Furseth har fått plass til.

Knuste 30 hus Natten til 7 april 1934 forårsaket et stort fjellskred en flodbølge i Tafjorden. Denne raserte både bebyggelsen i Tafjord og det lille stedet Fjørå. Foto: SCANPIX41 omkom: På bildet ankommer kistene med de omkomne med båt til Norddal kirke. Foto: INGVALD MØLLERSTAD/Aftenposten.

På forsiden nå