Fortelling om kjærlighet

Med «Ett minutts stillhet» føyer Siegried Lenz enda mer fin dikting til sin berømmelse.

Saken oppdateres.

En mindre fortelling denne gang enn de romanene vi er vant til fra hans hånd, men likevel som vanlig hos Lenz, dyp når det gjelder motiv og tema. I sitt 83. år skriver han om den evig gyldige kjærligheten, på godt og på vondt. I form fungerer fortellingen som en erindringsbok, dvs. en historie om noe som hendte for lenge siden. Handlingen går over en kort sommer i en liten by ved Østersjøen, fra den tida da Benny Goodmann og Ray Charles var populære. Fortellingen er nostalgisk i tids- og miljøbeskrivelse, men allmenngyldig i innhold.


«Ett minutts stillhet» starter med en begravelse. Det er minnestund på skolen for Stella som døde brått. Den populære engelsklæreren var godt likt og elsket både av elever og kolleger, og det er en sår stund. Etter hvert går det fram at det er spesielt vondt for en av elevene. Han hadde et ømt kjærlighetsforhold til sin unge lærerinne. Gradvis avdekkes deres historie, om hengivne øyeblikk, om stjålne stunder og om lengsel, sjalusi og smerten ved å være borte fra hverandre. Det handler om hvordan en moden ungdoms beundring for sin lærer, går over til forelskelse og kjærlighet. Her er vare psykologiske undertoner, men først og fremst er det en vakker beskrivelse av et kjærlighetsforhold, der de antydningene som viser følelsene og tankene, er det som skaper bildet av forholdet.


Handlingene er dramatiske, men det er den vare framstillingen, nesten poetisk vakkert som et lite dikt, som gjør inntrykk. Stille og vart avdekkes følelser av glede, frykt og begjær.

Denne lille fortellingen som er full av den livsvisdom som ligger i å se ting på avstand fra hendingene, slik fortelleren her gjør, er medrivende både i sitt innhold og i sin form.


 
Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå