Med tidligere Credo-kjøkkensjef Trond Åm som både daglig leder og kokk, og Nina Karlsen fra Søstrene Karlsen på eiersiden, har gamle Choco Boco på Bakklandet blitt en miks av delikatessebutikk, bar og restaurant, døpt Kalas & Canasta. Sett utenfra, gjennom store vinduer, kan det virke som en trang løsning. Men setter du beina innom, åpner flere luftige rom seg.

– Dette er jo nesten som å sitte utendørs, sier jeg, vel plassert i et rom med glasstak, utemøbler og vinduer inn til naborommene.

– Men det er også litt kaldt her, kommenterer Mats, mens en oppmerksom servitør vender den store menytavla mot oss.

Attraktiv meny

Prisene er svært lave, ikke én rett over 200 kroner, og vi forsikres om at det er mer enn nok mat. Blåskjell med chorizo, helstekt kylling, bakt laks, løksuppe og spekemattallerken er blant fristelsene som lyser mot oss. Vi vil teste litt forskjellig, og servitøren går gladelig med på å halvere to av rettene. Byggrynsalaten jeg får er svært delikat, med hard ost, parmaskinke, cherrytomater og en perfekt balansert dressing av olivenolje og eddik. Enkelt, ikke utpreget elegant, men svært godt og fornuftig bygd opp. Konsistensen på byggrynene er fin, med akkurat nok tyggemotstand, og retten går bra til et glass riesling fra Grans-Fassian. Mats er også begeistret, med sin sildetallerken. Spesielt sherry-marinert sild faller i smak, sammen med finhakket rødløk, rømme og ferskt brød.

– Ærlige og gode råvarer, som ikke forstyrres av for mye dill og dall, sier Mats.

Mye på fatet

Tross halve porsjoner, har vi allerede fått mye mat. Til hovedrett får jeg bakt skrei med rotgrønnsaker og soyasmør. Fisken er godt saltet, flaker fint, og sellerirot og gulrot er fint stekt, med nok syre og en lekker stekeskorpe. Sammen med soyasmøret og masse kjørvel, blir det en både kraftig og frisk rett.

– I sin uhøytidelige bistrosjanger, er dette veldig bra, hevder jeg. Mats er enig, med en mør, confitert svinefilet, rotgrønnsaker og sennepsjy på tallerkenen.

– Svinet er veldig smakfullt, med en herlig fettrand, gliser han.

Vi får lurt inn en liten osterett også, av den veldig tilstedeværende servitøren, og fra delikatessedisken kommer halvhard kumelksost fra Mont Vulley, som er vasket i vin av pinot noir-druen, en norsk munkebyost og skarp blåmuggost av typen roquefort.

Alt veltemperert og smakfullt, her har restauranten valgt gode produsenter.

Bringebærsuppen jeg får til dessert er veldig frisk og sommerlig, med et lite bitt av ingefær. Små sjokoladeflak løfter retten ytterligere.

– Igjen en enkel, men svært vellykket rett, kommenterer jeg. Mats får creme brulee, med både brent sukker og mandler på toppen.

– En av de bedre creme brulee-ene jeg har smakt i byen, sier han.

Eneste skår i gleden er at restauranten denne kvelden er tom for både dessert- og osteviner. For fire retter hver, med vin til hver rett, samt en øl til sildetallerkenen, betaler vi totalt 1884 kroner. Og er stappmette. Her hadde det strengt tatt holdt med en rett hver for å dekke magens behov. Dette er ikke mat som sikter mot stjernene, det er ikke trøffel og gåselever, det er ikke anrettet med linjal og pinsett. Men det er ærlig og god matlaging, digre porsjoner, servert av kunnskapsrike servitører med godt humør og et greit grep om drikkemenyen.

Med en fin delikatessedisk i tillegg, er Kalas & Canasta definitivt en ny grunn til å legge spaserturen innom Bakklandet.