Konsert med ulovlige viser

Med stikkende sangtekster utfordret norske motstandsfolk okkupasjonsmakten i krigsårene. Konserten «Illegale sanger» henter kjente og glemte motstandssanger frem i lyset.

Konserten Illegale sanger er Luftforsvarets musikkorps og Gutta på skauens bidrag til det nasjonale frigjøringsjubileet 2015 

Saken oppdateres.

- Sangene skapte samhold og satte mot i disse karene. De fortalte dem at dette skulle de klare, sier Per Vollestad, vokalist i bandet «Gutta på skauen».

Konserten «Illegale sanger» er et samarbeid mellom Luftforsvarets musikkorps og Gutta på skauen. Dette er deres bidrag til det nasjonale frigjøringsjubileet 2015, og musikerne besøker Trondheim, Levanger og Gjemnes på sin turne.

- Mange av sangene oppsto etter at Milorg, en militær motstandsorganisasjon, arrangerte en forbudt sangkonkurranse for motstandsfolk som lå i skjul i hytter i marka. Sangene ble trykket opp og spredt, sier Vollestad.

Norge i rødt, hvitt og blått

Illegale sanger ble sunget for å holde motet oppe. De kunne inneholde ganske besk humor, men også såre tekster.

Konsertens avslutningsnummer er «Norge i rødt, hvitt og blått», selve symbolet på illegale sanger fra krigsårene. Opphavet er revyvisen «Det skal lyse igjen over byen». Visen var avslutningsnummeret i revyen «Fra tid til annen» på Chat Noir i 1941, men ble stoppet av okkupasjonsmaktene.

- Revyscenen fikk holde på under krigen. Tyskerne ville at livet skulle gå sin gang, men samtidig var de livredde for hva som skulle fremføres, forteller Vollestad.

For tekstforfatterne ble det viktig å komme med stikk som publikum frydet seg over og som tyskerne ikke forsto.

- Sammenlignet med karikaturstriden vi har i dag, kan revytekstene fra den gang virke veldig uskyldig, men på den tiden kunne de bety livsfare, sier Vollestad.

Syngende motstand

Siden Gutta på skauens første plate med motstandssanger kom ut i 2012, har bunken med illegale sanger vokst kraftig. Etter konserter kommer folk bort for å dele sanger de husker. Vollestad anslår at han har fått mellom 200 og 300 sanger.

- Det er tydelig at sang er viktig, spesielt i ekstreme situasjoner. Vi så selv hva sang betydde etter 22. juli, sier Vollestad.

- Gleden av å synge ligger sterkt i mange av oss. Når det er vanskelig å gjøre annen type motstand, gjør man i alle fall noe ved å synge, fortsetter han.

En noteskatt fra «Tirpitz»

Når Luftforsvarets musikkorps kommer til Trøndelag, står to marsjer oppdaget i distriktet på repertoaret. Det tyske slagskipet «Tirpitz» oppholdt seg i Fættenfjorden, en fjordarm av Åsenfjorden, i 1942.

- Her var det stasjonert et tysk militærkorps som spilte for de tyske styrkene. Etter dem lå det igjen en stor noteskatt, et lite arkiv med korpsets noter, forteller Kirsten Leidland som spiller trombone i Luftforsvarets musikkorps.

Korpset har fått låne to av marsjene av Åsen Musikklag.

- Vi skal spille en tysk versjon av «Gammel jegermarsj». Tyskerne har laget en utvidet versjon av den norske utgaven. Det er et veldig godt håndverk og den er flott skrevet, forklarer Leidland.

Den andre marsjen er basert på den tyske visen «Lili Marleen» av Hans Leip. Sangen med den sterke melodien var populær både på den tyske og den allierte siden.

«Illegale sanger» besøker Trondheim 16. april, Levanger 17. april og Gjemnes 18. april.

Sanger Per Vollestad har mottatt flere hundre illegale sanger etter at bandet Gutta på skauen satte motstandsmusikk på reportoaret 

Sanger Per Vollestad har mottatt flere hundre illegale sanger etter at bandet Gutta på skauen satte motstandsmusikk på reportoaret 

På forsiden nå