Trondheim dokumentarfestival:

- Det er ikke under niqaben at radikalisering skjer

- Egentlig burde min tredje bok om Norge handle om hva vi bør gjøre for å hindre radikalisering, sa Åsne Seierstad fra scenen på Dokkhuset under Trondheim Dokumentarfestival.

Åsne Seierstad i samtale med Trygve Lundemo på Dokkhuset under Trondheim Dokumentarfestival lørdag kveld.   Foto: Norunn Bergesen

Saken oppdateres.

 «To søstre» er boka hun har skrevet om de to norsk-somaliske tenåringsdøtrene som rømte hjemmefra og reiste til Syria for å støtte det islamske kalifatet.

Selve historien til Ayan og Leila begynner 17. oktober 2013. Da satt de to jentene, som da var 15 og 18 år gamle, ved frokostbordet sammen med sine foreldre, tenåringsbroren og to yngre søsken. De tok med seg en koffert den dagen og kom aldri mer tilbake.

LES PORTRETTET: Krigen får fred for Åsne

Om radikalisering på norsk jord

Fredag kveld fortalte hun om hvordan faren deres tok kontakt med forlaget for å få historien fortalt i bokform, om hvordan familien har taklet situasjonen og om hennes eget innblikk i radikalisering av ungdommer her i Norge.

I sin innledning fortalte hun om hvordan de to siste bøkene hennes «En av oss» og «To søstre» er fortellinger om Norge og terror og radikalisering.

- Den første handler om høyreekstrem terror og Anders Behring Breivik. Den andre om islamsk terror og IS. Spørsmålet er om den tredje burde handle om hva som kan gjøres, sa Seierstad.

Selv om hun innledningsvis hevdet at hun ikke hadde svaret på akkurat det her og nå, var det likevel nettopp det underteksten i foredraget dreiet rundt. Samtalen med Adresseavisens journalist, Trygve Lundemo, på scenen etterpå søkte å komme nærmere et svar. For Seierstads unike innblikk i radikaliseringsprosesser på norsk jord er det verdt å ta lærdom av.

LES OGSÅ: Høstens viktigste bok?

- Folk må få bedre liv

- I tillegg til å være en leseropplevelse, kan denne boken sies å være islamkritisk, sa Lundemo i samtalen på scenen. Men Seierstad understreket at hun ikke er noen aktivist og vred assosiasjonen fort vekk fra Hege Storhaug og over til samfunnskritikk. Hun kunne gjerne tenke seg å diskutere med forstandere i enkelte moskeer i Oslo, med ledene profiler i Islam Net og med koranlærere i Norge som i tilfeller bidrar til å legge til rette for radikalisering blant unge nordmenn.

- Men til nå har de ikke stilt opp i Dagsnytt 18, eller andre, steder for å møte meg.

I joggetempo, på vei mot drosjen etter seansen, utdypet hun i all hast hva «Seierstads handlingsplan mot radikalisme» burde inneholde:

- Dette handler om livene våre. Folk må få bedre liv. Debatten handler i altfor stor grad om for eller mot hijab eller niqab. Det er ikke det vi bør snakke om, fordi det er ikke under niqaben at radikaliseringen skjer.

LES OGSÅ: Ubaydullah Hussain nekter terrorrekruttering

Seierstads metode

Hun, som PST og som forskere før dem har gjort, knytter radikaliseringen til sosiale kår.

- Vi er jo klar over hvor tidlig holdningene våre forsteines, derfor må vi begynne tidlig. Og vi vet at de som har blitt radikale og reiser til Syria, ofte kommer fra hjem hvor det er dårlige sosiale kår. Elementer som omsorgssvikt, fravær av far, ikke fullført utdanning, arbeidsledighet og tett kontakt med politiet er ofte tilstede.

Seierstad har intervjuet en mengde ungdommer som var en del av de to søstrenes miljø og har sett hvordan segregeringen utvikles. Mange har et liv uten retning og når retningen blir ekstrem islamisme er det sent å snu dem. Men avstandsstaken fra, og forakten for, Norge og Vesten kan bekjempes.

- Jeg tror vi må jobbe langsiktig med dette. Med omsorg. Først igjennom språk og integrering. Dessuten tror jeg vi trenger flere mennesker som vet noe om dette og som kan jobbe tett med barn og unge. Lærere og andre kompetente folk, sier Seierstad.

LES OGSÅ: IS rekrutterer færre fra Skandinavia

Fra seksere på skolen til husmortilværelse i Syria

Ayan og Leila dro 17. oktober 2013.

- I en melding utpå kvelden sendte de en tekstmelding hjem hvor de forklarte at de hadde reist til Syria for å følge Allahs bud, gifte seg og dø der. De beklaget den smerten det ville påføre deres foreldre, sa Seierstad.

Boken handler om hvordan de kom dit og hvorfor de reiste. Seierstad har intervjuet foreldrene, broren og venner og gjort en hel del annen research.

- Jentene selv ville ikke svare. De har brutt alle bånd med Norge.

Disse var i utgangspunktet velintegrerte barn, med gode karakterer. Ayan gikk ut av videregående med eksamenskarakteren 6 i norsk muntlig. Nå bor søstrene i Raqqa, er gift med hver sin IS-kriger og er allerede mor til hver sin datter.

De har en liberal pappa og en mor som ikke har villet integrere seg. Broren har ble ateist i takt med Ayan og Leila sin radikalisering! I boken får vi innsikt i søstrenes notatbøker, logger, chatter og handlinger.

- Farens motiv for boken var at han ikke skjønte noen ting av dette, de var sjokkerte og hadde ingen vertøy for å kunne forklare det som hadde skjedd, sier Åsne Seierstad.

Nå er boka der, så han kan advare andre.

På forsiden nå