Fredag er det premiere på filmen som bygger på den virkelige historien om motstandsmannen Max Manus som var soldat i Kompani Linge og senere sabotør i Norge under andre verdenskrig. Hennie spiller tittelrollen, og føler at han kjenner Max Manus etter denne jobben.- Max var et unikt og varmt menneske, han var full av kompleksitet og temperament, han hadde evnen til å elske og hangen til tungsinn. En god soldat burde nok ikke ha alle disse egenskapene, han var nok for emosjonell. Gunnar «Kjakan» Sønsteby var mer kald i det arbeidet han gjorde.Likevel gjorde filmen inntrykk på den mer teflonbelagte Sønsteby, skal vi tro hovedrolleinnehaveren.- Han var ikke like ren i øynene etter å ha sett filmen, sier Aksel Hennie (33).Gunnar Sønsteby var leder av sabotasjegruppen «Oslogjengen» der Manus var med. I filmen møter vi Max første gang som frivillig under vinterkrigen i Finland. Når han kommer hjem til et Norge okkupert av Tyskland blir han raskt en pioner i motstandsbevegelsen. Sammen med en håndfull menn begynner de som amatører som lager illegal avis, men blir etter hvert proffe sabotører. Filmen dekker blant annet de mest spektakulære sabotasjeaksjonene mot de tyske styrkene.- Det eneste som ikke profesjonaliseres er Max' følelser, påpeker Hennie som sier dette er hans livs rolle - hittil.
Sterk kjærlighet
En solid bit av filmen vies kjærlighetsforholdet mellom Manus og motstandsorganisatoren Tikken Lindebrække som spilles av Agnes Kittelsen (28).- Kjærlighetshistorien er det som gjør filmen, det handler om at vi trenger kjærligheten og håpet, fortsetter Hennie.«Max Manus» er en av Norges største filmproduksjoner med mange hundre statister med tidsriktige klær og frisyrer plassert i tidsriktige omgivelser.Innspillingen av scenen der flere hundre tyske soldater marsjerer i retning Stortinget som er dekorert med hakekorset, brakte frem tårer i øyene til eldre tilskuere som opplevde okkupasjonen. Andre verdenskrig er fortsatt nært for mange og noe man ikke tar lett på. Men verken Hennie, Kittelsen eller manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller (28) er redd for å mislykkes.- Før og etter selve innspillingen tenkte jeg en del på om vi lykkes eller ikke, men ikke når vi spilte den inn, sier Hennie.- Selv om det er nær historie, synes jeg timingen er riktig. Det er siste sjanse til å ha med både Sønsteby og Tikken Manus som begge lever, sier Kittelsen.
Tidsvitner
Skuespillerne har flittig brukt tidsvitner som fortsatt lever i arbeidet med karakterene, ikke minst Tikken og Sønsteby. De har også vært nøye med å se ut og føre seg som personer anno 40-tallet.Hennie la på seg for å få en mer tidsriktig kubbeaktig kropp med litt mage - vaskebrettbuk fra Sats ble feil.- Det går også med mye brunt brennevin og sigaretter i filmen?- Ja, og det er mye bannskap. Sønsteby mener at de ikke bannet så mye, men Tikken sa at det absolutt var slik, sier manusforfatter Thomas Nordseth-Tiller (28).
Vant manuskonkurranse
Helt siden han var guttunge har han vært lidenskapelig opptatt av krigen, og for to år siden vant Nordseth-Tiller konkurransen om beste filmidé under filmfestivalen Kosmorama med manusskissen til «Max Manus».- Kunne dere selv ha satset livet slik motstandsmenn og -kvinner gjorde?- Omstendighetene skaper mennesket, og det er vanskelig for oss som kun har opplevd fred å si noe om hva vi ville ha gjort, tror Kittelsen.- Max Manus hadde ingenting - kun sitt eget liv - og hadde derfor alt å vinne, illustrerer Hennie.
