- «Uden en trævl» er skolefjernsyn

Den danske filmversjonen av Jens Bjørneboes «Uten en tråd» kom aldri til Norge i 1968. Forbudet mot den ble fastholdt i 1983. At filmen i dag framstår som en blanding av kalkun og skolefjernsyn sier noe om revolusjonen som har skjedd her i landet etter 60-tallet.

Saken oppdateres.





Møte med «Uden en trævl» i dag, viser først og fremst at det har skjedd en kulturrevolusjon i Norge i løpet av de siste 25 årene. I lett rosaskjær framstår filmen overraskende uskyldig, på flere måter oppbyggelig. Det meste av filmen kunne i dag blitt vist for ungdomsskoleelever. Det ville sannsynligvis ført til mer latter enn seksuell tenning, slik samlivslære gjerne gjør.

At Bjørneboes roman «Uten en tråd» ble forbudt i 1967 er i dag vanskelig nok å tro. At Annnelise Meineches film fra året etter også ble forbudt av Statens Filmkontroll ved siste gangs prøving i 1983 understreker hvor stor forskjell det har vært mellom den norske mentaliteten på området, og praksisen i Sverige og Danmark.

Selv om Jens Bjørneboe visstnok hatet filmen, er den overraskende tro mot budskapet i boka hans, nemlig en variant over bibelens ord om at man skal gjøre mot andre det man vil andre skal gjøre mot seg. En lege forsøker å få ei ung jente til å kvitte seg med angst, skyldfølelse og seksuelle hemninger. Filmens moral er at så lenge man ikke skader andre, har du lov om du har lyst.

Innhyllet i malerisk filmmusikk, møblert med skandinavisk design og med gjennomgående forsøk på å bygge opp en ung jentes selvtillit, framstår filmen omtrent like pornografisk og langt mindre kvinnediskriminerende enn en middels fersk musikkvideo. Mest av alt er filmen et corny møte med en helt annen tid. Som når unge Lillian spør legen som forsøker åpne hennes seksuelle hemninger (ved å beføle henne) om ikke han blir opphisset selv. «Jo, men jeg er først og fremst vitenskapsmann» sier mannen i hvit frakk.

 
På forsiden nå