Batman holder hva han lover

Gnistrende action-underholdning med stjernespill mot mørk bakgrunn i Batmans hittil sterkeste stunt.

Saken oppdateres.

I sin første «Batman»-film (1989) skapte Tim Burton et bekmø rkt storbyunivers, Gotham City, som effektiv ramme rundt tegneseriens skildring av kamp mellom gode og onde krefter, hvor Jack Nicholsons manipulerende Joker festet seg sterkest i minnet. De tre neste filmene (med Burton og Joel Schumacher som regissører) ga en dalende kurve for flaggermusmannen med fare for krasjlanding. Men redningen kom med utmerkete « Batman Begins» (2005) og ga et skikkelig løft - nå i Christopher Nolans regi.

Les også: Superhelter og lateks

Samme regissør sørger med «The Dark Knight» for virkelig vingespenn i eventyret om Bruce Waynes dobbeltliv i et brutalt, kriminelt belastet samfunn, og hovedrollen er igjen en utfordring som inspirerer Christian Bale til god innsats. Forhåndsomtalen har likevel i spesiell grad framhevet Heath Ledgers spill som den gåtefulle skurken Joker, og det er ikke minst denne rolletolkningen som bidrar til at den nye Batman-filmen holder hva den lover - og vel så det. Filmen er et mørkt eventyr med en merkelig kraft, hvor mye virker gåtefullt selv om det meste bygges på kjente elementer.



Businessmagnaten Bruce Waynes kamp mot styggedommen i Gotham Citys underverden krever uventede grep, og «assistansen» fra kappekledde Batman (Lynvingen) kommer som sendt fra himmelen. Fra motsatt hold kommer hovedkonkurrenten, den djevelsk utspekulerte Joker, og The Dark Knight of Gothams heltestatus til tross - nå er det ondskapens apostel som tiltrekker seg størst interesse, han som bare ønsker «å se verden brenne».



Den tragiske bakgrunnen for Wayne/Batmans valg av livsoppgave blir ikke nevneverdig belyst i denne historien, som går rett på sak: Gotham er en by i moralsk forfall - dominert av kriminelle, korrupsjon og splittelse. Ranerne slår til ved høylys dag, og all motstand meies ned. Den anarkistiske forbryteren Joker spiller ondskapsfullt ut sine kort med list og innsikt, og mer enn grådig jakt på utbytte er hans mål å stimulere det kaos han faktisk mener er mest rettferdig.



Og Jokers rolle forankres ved at han i flere sammenhenger utdyper sine skjebnesvangre opplevelser. Konfrontasjonen mellom hans og Batmans skjebne er et tragediespill med mange lag, og det forsterkes - uten å bli dominert - av en actionmettet historie, hvor bruken av Hans Zimmers musikk og tekniske effekter fyller en hensikt og ikke blir briljerende demonstrasjon.



Det øses på til overmål med sterke inntrykk, innspill, gags og finesser; for mye av det gode, selvsagt, men det resulterer i et boblende kaos som gjenspeiler Gotham-samfunnets uoversiktlige landskap - et samfunn som er ute av kontroll. Innledningens fokusering på maskene, på dobbeltspillet, er en glitrende innføring, som med Ledgers virtuositet videreføres av Jokers sjokkintroduksjon, følges opp av Bales balanserte tolkning av Batmans dilemma og suppleres med humor bl.a. gjennom Michael Caines underfundige butler.





 
 
På forsiden nå