Høstjakta er i gang

Ingrid Bolsø Berdal lider av posttraumatisk filmarbeider-syndrom etter å ha spilt dypt deprimert og jaget vilt i to av høstens norske storfilmer.

Saken oppdateres.

«Fritt vilt» trakk hele 260 000 til norske kinosaler, dvd-en har solgt over 100 000 eksemplarer og, ikke minst, Ingrid Bolsø Berdal fikk sin første Amandapris for hovedrollen som Jannicke, last woman standing mot overfallsmannen som forsynte seg grovt av unge snowboardere på et nedlagt høyfjellshotell. I dag har oppfølgeren premiere, og det går ikke rolig for seg denne gangen heller.

LES ANMELDELSEN: Grøss etter oppskrift

- Denne er hakket mer realistisk. Den første var litt sånn «in a galaxy far, far away», særlig i det visuelle. Fargene var skrudd slik at det ble glansfullt og nesten litt uvirkelig, mener Bolsø Berdal. Denne filmen er mer usminket og naturlig.

- Da jeg så filmen selv første gang, ble jeg skremt over effekten. Sjangerens iboende skrekk og vold blir vondere å se på, samtidig som de fine scenene blir enda nærere, sier skuespilleren, som lover enda mer action og større tempo i oppfølgeren.

Ringte krisepsykiatere

At hun skulle være med på film nummer to var imidlertid ingen selvfølge.

- Jeg brukte langt tid på å bestemme meg, for i utgangspunktet er det ikke så artig å gjøre noe du har prøvd tidligere. Men jeg skjønte at det ville bli en gjennomtenkt film uten lettvinte løsninger, sier den hardarbeidende 28-åringen fra Inderøy. Hun mener det ligger mer bak rollen som Jannicke enn å se redd ut og skrike.

- Hun har jo gjennomgått noe helt forferdelig, en traumatisk opplevelse som er omtrent umulig å forstå. Jeg ringte rundt til sykehus, leger og krisepsykiatere for å drive research. Jeg var ikke høy i hatten da jeg ringte og sa «hei, æ ska spæll i ein skrækkfilm der vænnan min bli slakta av ein mann i pæls», ler hun.

- Responsen var litt variabel, for å si det sånn. Men jeg traff på flotte fagfolk og lærte at mennesker reagerer svært ulikt på slike traumer. Jeg kunne egentlig velge fritt i arbeidet med karakteren. Jeg kunne valgt å gjøre Jannicke mindre medtatt i starten, men det er jo artigere med en skarpere prosess, mener hun.

Tilbake fra månen

Etter to filminnspillinger på kort tid med «De gales hus» og «Fritt vilt 2», er skuespilleren nå midt i det hun kaller en restitusjonsperiode.

- Det er sånn med meg at jeg lever veldig i takt med prosjektene mine. Det er viktig å ikke sette likhetstegn mellom prosjektet og identiteten min, da vil det gå for mye opp og ned. Samtidig blir jeg lett tiltrukket av tempoet i en filminnspilling. Det er ekstremt intenst, omtrent som å flytte til månen for en periode. Derfor tar det tid å tumle seg tilbake, smiler hun, og forteller om det hun etter hvert har begynt å kalle «posttraumatisk filmarbeider-syndrom».

- Se for deg at du ligger i et badekar med varmt vann. Så kommer det noen og drar ut proppen, og snart sitter du der i det kalde karet. Sånn føles det å bli ferdig med en filminnspilling.

Vil ta modige valg

Nå har hun ikke et eneste prosjekt på blokka, uten at det bekymrer henne. Som etablert skuespiller er det flere spenningsmomenter enn å vite når den neste jobben kommer, minst like spennende er det å finne ut hvem den neste jobben er.

- Møtet med en ny rolle og en ny karakter er alltid forbundet med mye usikkerhet. Men jo mer rutine du får, jo tryggere blir du og bør da tørre å ta modigere valg. Blir man for sikker på og fornøyd med seg selv, blir resultatet feigt og lunkent.

Mye depresjon

Bolsø Berdal registrerer at folk føler «tryneslitasje» i forhold til noen av hennes kolleger, og selv om hun mener kritikken er urettferdig og usann, tror hun det kan lønne seg å velge litt aparte roller.

- Det er ikke sånn at jeg blir nedringt med tilbud altså, men jeg har skjønt at man har lov til å si nei til prosjekter man ikke tenner fullt på.

- Hvilke typer roller får du flest tilbud om?

- Det blir en del tung tematikk . . . Ikke at det er noe galt i det. Men kanskje er tiden kommet for å spille i en heseblesende komedie?

 
        
            (Foto: MARIANN DYBDAHL)

  Foto: MARIANN DYBDAHL

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå