Filmfestivalen i Cannes:

Dansk bombe fra Afghanistan

Sjokkerende, god dokumentar om danske soldater i Afghanistan. «Armadillo» vil skape rystelser langt utenfor landegrensene.

Saken oppdateres.

Det har på forhånd vært en del buzz rundt den danske filmen «Armadillo» i Cannes. Den vises i sideprogrammet Kritikeruken som prøver å spotte nye talenter, og det er første gang på flere år at en dokumentarfilm har fått plass i den seksjonen.

Etter å ha sett den, er det nesten vanskelig å tro at den faktisk er en dokuementar, at dette er virkelige bilder av virkelige mennesker, i en krig både Danmark og Norge deltar i.

Tett på soldatene

At regissøren og hans team har kommet så tett på de danske soldatene, så tett på krigshandlinger hvor både unge dansker, deres fiender og sivile blir skutt og drept, gjør «Armadillo» til en film som garantert vil prege diskusjonen om krigen i Afghanistan framover.

Ryktene om filmen ble ikke mindre ved at den danske forfatteren Carsten Jensen, som har sett den på forhånd, har skrevet at den vil skape et jordskjelv i Danmark og «smadre det danske selvbildet».

Sjokkskadet publikum

Etter urpremieren på filmen i Cannes søndag, satt publikum sjokkskadet igjen i salen, før den kraftigste applausen i Cannes jeg har hørt så langt i år, brøt løs.

«Armadillo» er både en rystende og fantastisk godt laget dokumentar. Den kan minne litt om den eminente amerikanske tv-serien «Generation Kill» fra Irak-krigen, men mens den var tv-drama bygget på dokumentarbok, i dokumentarisk stil, er dette en dokumentarfilm som i uttrykk og stil faktisk tidvis ser ut som en spillefilm. Som nordisk filmdebut er den en av de mest imponerende det siste tiåret.

Nærgående skildringer

Overrumplende tett og nærgående skildrer filmen en tropp med danske IFOR-soldater gjennom seks måneder på basen «Armadillo» i Helmand-provinsen sør i Afghanistan.

Filmen skildrer en gjeng store gutter, som ved filmens slutt ligner mer på menn, ser betraktelig eldre ut enn da de kom. En av hovedpersonene forklarer at han drar til krigen, fordi det er omtrent som forskjell mellom kamp og trening i fotball. Når troppen samles i garderoben etter et av slagene med en rekke døde afghanere, kan det faktisk minne om en pausebrifing i en fotballkamp.



Vil vekke debatt

Fordi filmen er så tett på sine objekter, får vi både se kameratskapet, avkobling med porno, og adrenalinrushet i kamp med fienden. «Armadillo» vil vekke debatt fordi den både viser dansker bli skutt, og døde fiender bli behandlet mildt sagt lite ærefult.

Filmen viser også møte mellom soldater og sivilbefolkning, hvor de fastboende klager over barn, kvinner og husdyr drept «ved uhell» av vestlige soldater.

Tar ikke stilling

Filmen i seg selv tar ikke stilling, er mer en nøktern flue-på-veggen-skildring av en moderne krig i et fjernt land. Soldatene snakker seg i mellom om at kritikk av deres handlinger hjemmefra er vanskelig å ta på alvor fordi folk der ikke vet «hvordan det er» i Afghanistan.

Det bemerkelsesverdige ved «Armadillo» er at den tar oss med dit og viser en flik av hvordan det er. Det er ikke noe godt syn, men som film betraktet er Janus Metz' sin film ubehagelig god.

En av de klart beste i Cannes i år, så langt.



 
På forsiden nå