Piraten og Penelope i jungelen

Vår anmelder mener Penelope Cruz er med på å gi «Pirates Of The Caribbean» et nødvendig løft.

Saken oppdateres.

Adresseavisen var ikke alene om å slakte tredje film i Pirates-serien i 2007. Det som startet så friskt og sjarmerende som artig sjørøveraction med Johnny Depp i en eventyrlig Keith Richards-parodi, har etter hvert blitt en franchise mer enn film i de to oppfølgerne. En lønnsom franchise, vel og merke, som til sammen har spilt inn nærmere 3 milliarder dollar på verdensbasis.



Fjerde film i serien viser heldigvis vilje til fornyelse, selv om den preges av at dette underholdningsmaskineriet nok har blitt for stort for filmenes beste. Den fjerde lanseres ikke bare i 3D, men er heldigvis også spilt inn i 3D og ikke konvertert etterpå, som flere av de minst gode 3D-filmene. Brillegrepet gir noen heftige scener, men bortsett fra effektiv bruk av sverd ut av lerretet, så fungerer nok 3D-grepet her bedre for å selge filmen, enn til å løfte filmfortellingen.



Sånn sett er det mest radikale nye grepet at Rob Marshall er hyret inn som regissør, en mann mer kjent for musikaler(«Chicago») enn action- og eventyrfilm. Det kler deler av filmen godt, og gir flere av actionscenene en danselignende koreografi, og en ny dimensjon til Johnny Depps fotarbeid og eleganse. Åpningen i London er en fryd for øyet, med leken action og en herlig dekandent britisk konge i Richard Griffiths fra «Withnail & I» og «Harry Potter».



Historien river seg litt løs fra de første filmene, med tre ulike grupperinger på jakt etter selve ungdomskilden. Derfor er det mindre sjøsprøyt og mer jungel denne gang, med Penelope Cruz og IanMcShane(«Deadwood») som far og datter som utfordrere til Johnny Depps kaptein Sparrow. Keith Richards snubler innom som Sparrows far igjen, og leverer i hvert fall en replikk som vil få de som vet hvem han er til å le. («Ser jeg ut som om jeg har drukket av ungdomskilden?»).



Det mest spektakulære ved filmen er en stim av havfruer. Skattejegerne må fange en tåre fra en av dem for å få effekt av ungdomskilden. Havfruene i denne filmen virker imidlertid mer inspirert av «Haisommer» enn H.C. Andersen og Disneys barnlige filmer om dem. Svakheten ved filmen er at historien etter hvert blir en unnskyldning for en serie attraksjoner mer enn medrivende film, med element som gir assosiasjoner til «Raiders Of The Lost Arc»-filmene for å fornye konseptet. Selv om dette er den korteste filmen i serien med ca 2 timer og 10 min, blir den likevel for lang.



Skal du først ha popcornfilm i 3D, er det tidvis underholdende å se Johnny Depp og Penelope Cruz sjangle rundt og yppig spille ut sitt vidd mot hverandre. Fjerde kapittel i serien klarer ikke å gjenskape friskheten fra den første filmen, men den gir ett visst løft for en serie som kvalitetsmessig var på vei rett ned. De nye grepene er solid håndverk mer enn eventyrlig filmfortelling, men det er sannsynligvis nok til å gjøre dette til en av sommerens store filmsuksesser. Filmen har premiere på kino i Norge onsdag 18.mai.

 
På forsiden nå