En helvetes søndag

Før Paul Greengrass revolusjonerte den moderne thrilleren med Jason Bourne, laget han dette rystende dramaet om en irsk tragedie.

Saken oppdateres.

BLOODY SUNDAY

Regi: Paul Greengrass

Med: James Nesbitt, Tim Pigott-Smith

Gjennom «The Bourne Supermacy»(2004) og særlig «The Bourne Ultimatum»(2007) har Paul Greengrass revolusjonert den moderne spenningsfilmen. Nesten alt som er laget av politiske thrillere og konspirasjonsaction siden, ser ut til å være påvirket av Greengrass sin evne til å bygge opp intens, urolig spenning, med heftige, klaustrofobisk, hyperrealistisk skildring av fortettede situasjoner.

Han viste forresten noe av det samme i sitt 11.septemberdrama «United 93» (2006), den hittil beste filmen om terrorflyene i USA. Her er britens gjennombruddsfilm fra 2002, som merkelig nok ikke ble vist på norsk kino. Merkelig fordi den fikk flere priser, vakte et visst oppstyr i England, og fordi det er politisk, historisk drama på sitt aller beste.

Mange av grepene vi kjenner fra underholdningsfilmene til Greengrass brukes her også, til å rekonstruere 30.januar 1972 i Derry i Nord-Irland, hvor 13 mennesker ble drept og enda flere skutt og skadet etter det som skulle være en fredelig borgerrettsmarsj.

I England ble filmen kritisert for å være britisk-fiendtlig og for å legge for mye av skylden for tragedien på de britiske soldatene. De historiske fakta kan sikkert diskuteres, men det som gjør «Bloody Sunday» til en fabelaktig film og et rystende drama, er hvordan den ruller opp en voksende tragedie og dens skildring av hvordan en massemønstring ender i en tragedie.

I dager hvor det marsjeres for rettigheter i Iran, blir filmen en ubehagelig aktuell skildring av forholdet mellom myndigheter og militærmakt i møte med folkelig protest. Hvis man først skal definer skurker i dramaet, får både britiske offiserer og IRA de rollene.

I hovedrollen møter vi nemlig James Nesbitt, av mange sett i romantiske komedier. Her imponerer han i rollen som politiker med ikkevoldsbudskap, som med sorg og vrede ser hvordan overdreven militærmakt bidrar til å styrke terror som våpen og rekruttere ungdom til IRA snarere enn til fredlig politisk kamp.

Filmen er et mesterstykke i oppbygging og skildring av begivenheten fra forskjellige perspektiv. Den følger både unge bråkmakere, unge soldater, offiserer som ønsker å slå hardt til, og fredlige aktivister. Det er vanskelig å se «Bloody Sunday» som noen pro-IRA-film. Hvis det rystende dramaet fra en nær fortid har noe budskap, så er det at vold avler vold. Samt at noen burde vært straffet for udåden i Derry i 1972. U2 har sjelden gjort seg bedre enn på rulletekstene her.

Ekstramateriale: Nei.

TERJE EIDSVÅG

 
På forsiden nå