BORAT:

Vulgærhumor til 6'er

Galopperende ujevn, gjennomført smakløs, men også en av de mest hysterisk morsomme kino- filmene i år.

Saken oppdateres.

Årets store humorfenomen har omsider landet på norsk kino. I kjølVannet ligger stadig flere trusler om rettssaker, forbud og en lang rekke intervju med hovedpersonen. Det vil si rollefiguren Borat, fordi den jødiske, britiske komikeren Sacha Baron Cohensom står bak, foretrekker å holde en lav profil.

Snakker vi om årets hype, årets mest effektive markedsføring eller er «Borat» så morsom og uanstendig som verden vil ha oss til å tro? Til det siste må svaret i hvert fall inneholde et ja, med mulige forbehold. For selv om filmen er galopperende ujevn, så har den høydepunkter og et frekt mot som gjør den til den beste vulgærkomedien på ganske lenge.

På besnærende vis klarer «Borat» å kombinere det laveste av amerikansk vulgærkomedie og bading i fordommer med stikkende satire og tidsriktig pinlighetskomikk. Regissør Larry Charles har jobbet tett med Larry Davids kultkomiserie «Curb Your Enthusiasm». Den pinlig morsomme situasjonskomikken derfa er forstørret kraftig her.

Borats politisk ukorrekte spark mot kvinner, jøder og sigøynere er kraftig kost, og helt sikkert for mye for mange. Det blir for enkelt å si at han snur fordommene opp ned, selv om skildringenav Jødeløp i Kasakhstan er eksempel på det. Det som gjør at filmen og figuren på sitt beste dirrer av utspekulert moro, er at omgivelsene så tydelig tar Borat for god fisk, det vil si en reporter fra Kasakhstan.

Dermed blir filmen en slags bad taste-utgave av Skjult kamera, hvor vi både kan le av den reaksjonære tullingen og de andre. Hva som er regissert og hva som er stuntet moro er ikke alltid godt å si. Den glidende overgangen gir filmen mye av sitt særpreg. Den starter som billig østeuropeisk tulledokumentar, og ender som et sprikende portrett av amerikansk møte med en utlending.

Fordi omgivelsene så tydelig tar Borat på alvor blir dette en mye mer utfordrende figur og mye morsommere film enn «Ali G Indahouse» med Cohens forrige figur, rapperen Ali G. Svakheten til filmen er at intrigen blir tynnere og tynnere, samt at rammehistorien ikke er godt nok utviklet. Med unntak av innledningen og balletaket mellom Borat og hans produsent, er de mest regisserte delene av filmen også de svakeste delene.

Som film betraktet er «Borat» ujevn. Innvendinger og svakheter overdøves likevel av øyeblikkene hvor uten-sikkerhetsnett-humoren treffer. Da gjør den det med en kraft som får det meste som lages av filmkomedie for tiden til å virke safe og lunkent til sammenligning. Dessuten er dette garantert den beste filmen om Borat som vil bli laget. Om det kommer en oppfølger, vil alle vite hvem mannen med barten er, og det vil bli mye vanskeligere å lure folk opp i pinlig moro og samtidig få oss som ser på til å tro at det er ekte. Med andre ord et sjeldent eksempel på at vi som ler først ler best.

 
På forsiden nå