Film
Den tredje og avsluttende filmen er en overdrevet blanding av alle mulige sjangre, ikke alle nødvendigvis tilpasset barn. Aldersgrensen er satt til 7 år, men det virker temmelig voldsomt og skummelt når over to meter høye Maltazard samler en hær av kjempemygg for å ta over universet. Arthur prøver å stoppe ham, men kan ikke klare det uten å komme seg tilbake til normal størrelse. I beste «vi som krympet barna»-stil har han blitt liten som en maur og har lite å stille opp med mot den onde, enorme Maltazard.
Dette er eventyr, animasjons og familiefilm som i tillegg har krigsspillenes intensitet med avansert datagrafikk. Barna er på hjemmebane her, og vil nok synes dette er action det smaker av fordi filmen til forveksling ligner et dataspill. Voksne får også sitt med en rekke assosiasjoner til andre filmer, og en herlig Star Wars-spøk mot slutten.
Men selve handlingen slukes i stadige slåsskamper, eksplosjoner og flammehav. Det er aldri fred og få, bortsett fra når Arthurs bestefar er på banen. Han er en rolig, sindig kar, og en svært annerledes karakter enn resten av den kamphissige gjengen. Arthurs foreldre representerer også karakterer som skiller seg ut, enten som forvirrede eller dumme, eller begge deler. De oppleves slik nok mange unge opplever foreldre, som velmenende, engstelige og ikke helt med. Derfor er det Arthur som må redde dem fra dommedag, og det som mest av alt ligner en krigssone fra dagens virkelighet når det strides som verst.
Arthur 3 er med andre ord ikke spesielt hyggelig underholdning, men action og spenning er det nok av. Og et snev av humor, spesielt når Darth Vader dukker opp.
