Prins Caspian den nyfønede

Narnia får en mørkere side. Naturskjønt og overdådig eventyr med hårfager prins.

Et lite rykk i armen, og Peter, Susan, Edmund og Lucy er tilbake i Narnia. Legenden fortsetter med «Prins Caspian». Det viser seg at nesten 1000 år har passert siden sist, de engelske søsknenes regjeringstid har forvitret til barnefortellinger. Mennesker har overtatt makten i riket, og tvunget de snakkende dyrene i skjul. På tronen sitter den onde kong Miraz, og prins Caspian har bedt om hjelp til å redde riket.

 

Det er mye å bli glad for når det gjelder oppfølgeren til «Løven, heksa og klesskapet». Filmskaperne har tatt seg friheter med C.S. Lewis' barnevennlige fortelling, og gjort den mørkere og dystrere. Dramatikken er kokt ned i klassisk Hollywood-tradisjon, med en spenningsoppbygging som minner om Ringenes Herre «To Tårn». Med intriger og renkespill som leder opp til et avgjørende slag. Innimellom er det gjort plass til sverdkamp, litt romantikk og en morsom mus. Innpakket i storslagen natur, er eventyret marinert i panfløyter og smektende fioliner. Klassisk og konservativt, og ganske så overdådig på alle måter.

 

Den gladkristne atmosfæren
i «Løven, heksa og klesskapet», som mest minnet om en glanset brosjyre for Jehovas vitne, er nedtonet i «Prins Caspian». Men helt borte er den ikke. Fremdeles handler det om å ha håp og være sterk i troen, selv om ondskapen er overtallig og undergangen stirrer deg i hvitøyet. Den troende vil få frelse, eller som det heter i Narnia: Hjelp av Aslan. Skuespillerne er litt for nyskurte, og glorien skinner åpenlyst.


Smørprinsen Caspian (Ben Barnes) framstår stadig like nysminket med luftig hår i primitive kår. Barnes gjør sin første store rolle på lerretet, og med sin teaterbakgrunn skaper han en prins av kjøtt og tvil. Spesielt når misunnelsen overfor kong Peter bryter overflata. Den eneste grunnen til å grøsse på ryggen, er framstillingen av de snakkende dyrene. Lett lattervekkende vil de gå ut på dato innen året er omme. Fortsettelsen har løftet filmversjonen av Narnia opp på nivå med det beste av «Harry Potter». Det har blitt mørk og trivelig underholdning for barn i alle aldre.