Money, money, money

Det finnes ikke grenser for hvor man kan danse. Dette er Hollywood som Bollywood, men med svensk popmusikk

Saken oppdateres.

Mamma Mia er en film basert på en musikal som har spilt inn svimlende summer verden over.

Regissør Phyllida Lloyd har samlet er stjernelag for å synge seg gjennom et tjuetalls Abba-låter. Og det går fort i svingene. På drøyt en og en halv time skal filmen både presentere en historie og ha tid til at personene stopper opp for å synge.

For publikum føles det som en konkurranse hvor verken filmen eller musikken helt seirer. Filmen fordi litt for mye av den greske sommeridyllen er innspilt i studio. Musikken fordi Abba her dras gjennom et amerikanskhets-filter. Og fordi ikke alle aktørene er like flinke til å synge.

Pierce Brosman er som alltid kul, avslappet og sexy på en middelaldrende Bond-måte, men burde strengt tatt holdt seg til replikker som «Shaken, not stirred». Meryl Streep kommer bedre fra det, med energi og humor synger hun Abba-hits som soleklare Mamma Mía, Money, Money, Money og Dancing Queen. Hovedpersonen Amanda Seyfried låter søtt og syntetisk, og matcher dermed en ganske søkt historie.

Unge Sohie skal snart gifte seg. Hun vil gjerne invitere pappa til bryllup, men vet ikke hvem han er. Med morens dagbok som kilde inviterer hun tre aktuelle fars-kandidater, vel å merke uten at moren vet om det. Morens greske hotell blir dermed åsted for en kjærlighetsfarse hvor Abba-låtene nennsomt sys inn i historien - og holdes på plass med skrustikke.

På tross av åpenbare og sommerlette svakheter - Mamma Mía er en film med en god porsjon humor og selvironi. Her er så mye musikal-klisjeer at noe annet oppstår, en slags boblende følelse av sommer, sol og corny bad taste. Første gang personene begynner å synge, føles det rart, men brått er det helt naturlig med både greske kor i buskene og dansing på soverommet, i gaten, på brygga og i kirken.

Så mens Streep og gjengen henter frem paljetter og platåsko, kan vi la oss rive med. Og kanskje for et øyeblikk glemme filmens mest åpenbare hensikt, å selge både kinobilletter, soundtrack og gamle Abba-plater.

 
På forsiden nå