Grøss etter oppskrift

«Fritt vilt II»-oppfølger nøyer seg med å følge samme spor som ledet ener'n til publikumssuksess.

Saken oppdateres.

«Fritt vilt II» fortsetter der ener'n slapp og følger stort sett samme spor, på både godt og vondt: Dette er kalde grøss forankret i norsk vinter og villmark med mange barske scener og høyt aggresjonsnivå.

Som vi husker var Jannicke, den mest sporty jenta, eneste overlevende i «Fritt vilt», hvor det gikk hett for seg i kulda på et vinterstengt høyfjellshotell. Den naturlige lederskikkelsen kommer denne gang mer på defensiven, men Ingrid Berdal Bolsø spiller rollen med all den energi som skal til, helt fra Jannicke blir funnet, stivfrossen og vill i blikket etter strabasene i første film.

Det gufser skikkelig av naturscenene denne gangen også, selv om Jotunheimen i vinterskrud ikke utnyttes i samme grad nå.

Interiøropptakene, og nå havner Jannicke på Otta sykehus, arter seg mer som klassisk korridorgrøsser, det løpes i trapper og slamres med dører i solide doser, alt mens strømbrudd kompliserer uhyggen. Scenene er kalkulert dvelende inntil dramatikken utløses i et opplegg som bygger vel mye på ytre effekter og mindre på fortelling med substans. Thomas Moldestad viderefører sitt manus etter samme oppskrift, vel vitende om at «Fritt vilt» hadde utmerket publikumstekke. Lurt nok lot han (og regissør Roar Uthaug) utgangen være åpen for en mulig oppfølging. Debuterende regissør Mats Stenberg holder stilen bra, det gir nok dramatikk til å skake oss iblant med grøssopplevelser, men det virker litt snaut. Kanskje kunne en stuntsekvens ha løst opp litt, slik snowboardscenen gjorde i den første filmen.

Den godt beregnede kontrasten i toer{rsquo}n ligger mest i oppstyret når stille rutineliv på sykehuset rives opp av både brutale og uforklarlige innslag. Heller ikke i oppfølgeren er mystikken sterk nok til å gi resultatet tilstrekkelig farge og spenning til å pressen publikum ut på stolkanten. Intrigen virker ellers for tynn til at terningen kan vise flere øyne enn for første film.

Skuespillerne er mye av beholdningen, som nevnt med en ny kraftutfoldelse av Ingrid Bolsø Berdal i hovedrollen. Hun fikk Amanda for Jannicke i første film og gir i fortsettelsen en minst like sterk tolkning. Nykommeren Marthe Rovik er en positiv overraskelse, mens Fridtjov Såheim elegant leverer på sitt vanlige høye nivå.

 
På forsiden nå