Mer action - mindre humor

Fortsettelsen av «Casino Royale» har enda mer action og tøffere tone - men mindre eleganse og humor.

Saken oppdateres.

Ta aldri heisen sammen med James Bond. Vi hadde vel en anelse om det fra før, men i «Quantum of Solace» kommer en utvetydig advarsel. En lynrask heisscene spiller så effektivt på klaustrofobi og andre fobier, at man uvilkårlig velger trappen neste gang.

Den nye 007-filmen har mange slike glimt, men ikke mange nok til å holde opplevelsen helt på «Casino Royale»-nivå. Den fornyet Bond-sjangeren, mye takket være en stålsikker Daniel Craig-debut i hovedrollen, og startet det nye tusenåret meget sterkt. Det viser seg at hans agentskikkelse ikke kom helt uskadd fra den realistiske bataljen, og nå sliter han med ettervirkninger - søvnløshet, trøstedrikking - og hevngjerrighet.



Under Marc Forster actionlystne ledelse suser James Bond som en global frelser gjennom mange land i flere verdensdeler og er vekselvis høyt oppe og langt nede. Den innbitte agentens blikk er bestemt, men også litt nedstemt. I kampens hete gir hans sjelekvaler seg utslag i resolutt opptreden, her gis ingen nåde - til bekymring for den moderlige oppdragsgiver M (som vanlig en utsøkt studie fra Judi Dench). Er den uberegnelige agenten fortsatt til å stole på? «Duellen» mellom de to er et spill i spillet - og litt av et høydepunkt.

Sikkerhetsbeltet kan like gjerne festes med én gang, for anslaget levner ingen tvil om actionnivået når 007 utmanøvrerer alle i en hasardiøs biljakt på smal og kronglete vei. Senere foregår lignende manøvrer så vel til sjøs som i lufta, og gjett hvem som kommer nesten helskinnet fra det? I kampscenene slippes rovdyret løs i agentens veltrimmede skikkelse, som her ikke går av veien for å gjøre grovarbeidet selv.



Men en grublende, mutt og actionjaget James Bond mister noe underveis i det heseblesende tempoet - nemlig den bitende ironien, den beske humoren, den jålete elegansen. Forvandlingen virker som en bevisst tilpasning til et terrorklima hvor frontene skjerpes.

Det påvirker også agentens rolle, som blir ribbet for gjenkjennelsens glede over faste replikker og posering. Slik sett er Craig velplassert, men han burde vært utfordret med sterkere spill enn det Olga Kurylenko byr på. Og ellers fortreffelige Mathieu Amalric blir for lett i skurkerollen - mer ekkel enn farlig.

Uansett, det er lite som kjeder en underveis, selv om ikke alt klaffer like godt som i «Casino Royale». Derfor viser terningen en prikk mindre for «Quantum of Solace», som riktignok scorer på en fortettet kampscene i operamiljø, hvor den lakoniske konklusjonen blir: «Tosca» er ikke for alle!

«Quantum of Solace» har premiere førstkommende fredag.

 
På forsiden nå